Leksjon 12
Foredrag uten manuskript og improvisert tale
1, 2. Hvordan hjelper Jehova oss til å tale?
1 «Vær ikke bekymret for hvorledes eller hva I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hva I skal tale. For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder.» (Matt. 10: 19, 20) Disse ordene må ha gitt Jesu første disipler stor trygghet. Og de styrker Guds tjenere i dag når de må avlegge et vitnesbyrd for myndighetene. Dette betyr imidlertid ikke at Jehovas kristne vitner i dag på mirakuløst vis får «visdoms tale» og «kunnskaps tale», slik noen av de kristne vitner i det første århundre fikk. (1 Kor. 12: 8) Men vi har anledning til å få en god, teokratisk opplæring, og Guds ånd hjelper oss til å huske det vi lærer, når vi har behov for det, slik det ble lovt.
2 Gjennom den undervisning du får ved bibelstudier, på den teokratiske tjenesteskolen og ved andre av menighetens møter, tilegner du deg mye bibelkunnskap. Du får kjennskap til grunnleggende, rettferdige prinsipper og lærer hvordan du skal anvende dem i ditt liv under forskjellige omstendigheter. Når du tar del i tjenesten på feltet, får du øvelse i å snakke med andre, og du lar dem få del i de opplysninger du har tilegnet deg. Ved slike anledninger taler du uten manuskript eller improvisert.
3. Forklar forskjellen mellom foredrag uten manuskript og improvisert tale.
3 Selv om disse to former for tale er nær beslektet med hverandre, er de ikke identiske. Følgende illustrasjon vil vise hva som er forskjellen. La oss anta at du henvender deg til en beboer og begynner å framføre en forberedt presentasjon etter en disposisjon som du har i hodet. Du har ikke lært deg utenat hvert ord du skal si. Du taler uten manuskript. Men så kommer beboeren med noen uforutsette innvendinger som du ikke spesielt har forberedt deg til å imøtegå. Som følge av den opplæring du har fått i Rikets sal, er du imidlertid i stand til å komme med noen kommentarer eller gi en forklaring, idet du henter opplysninger fra det forråd av bibelkunnskap du har. Denne delen av din tale er improvisert; du holder den på stående fot.
4. Hvilke forberedelser er det nødvendig å gjøre hvis en skal kunne holde et virkningsfullt foredrag uten manuskript?
4 Foredrag uten manuskript. Forberedelse er av stor betydning når en skal tale uten manuskript, enten det nå er i forkynnelsesarbeidet fra hus til hus eller når en skal holde foredrag i Rikets sal. Hvis du skal holde et foredrag uten manuskript, må du utarbeide en god disposisjon hvor du setter opp de forskjellige hovedpunktene som skal behandles. Under hovedpunktene kan du så føre opp understøttende tanker, beviser, skriftsteder og illustrasjoner, slik at du kan framføre et virkelig opplysende foredrag. Bestem på forhånd hva du skal si, men ikke akkurat de ordene du skal bruke.
5—7. Nevn fordelene ved å tale uten manuskript.
5 Det å holde foredrag uten manuskript har mange fordeler. En av dem er at det gir en anledning til å være elastisk. Stoffet er ikke støpt i en bestemt form som en ikke kan avvike fra, slik som tilfellet er når en leser fra et manuskript eller framfører foredraget etter hukommelsen. Det kan hende at det like før foredraget skal holdes, oppstår situasjoner som gjør det nødvendig å foreta visse forandringer i det planlagte foredrag. Kanskje du akkurat før du går opp på plattformen, får vite at det er usedvanlig mange nyinteresserte blant tilhørerne. Når du framfører foredraget uten manuskript, har du anledning til å foreta visse forandringer for å hjelpe disse menneskene til å forstå argumentene. Eller kanskje du legger merke til at det er mange ungdommer i forsamlingen. Da kan du tilpasse dine illustrasjoner til dem og anvende illustrasjonene på en slik måte at det vil hjelpe dem til å forstå hvordan det du holder fram, berører deres liv.
6 Den andre fordelen du oppnår ved å tale uten manuskript, er at det har en stimulerende virkning på ditt sinn. Det gir deg i en viss utstrekning anledning til å utdype nye tanker. Når en taler til en oppmerksom og interessert tilhørerskare, snakker en seg varm, og nye tanker dukker opp i ens sinn, tanker som lett kan flettes inn i talen.
7 Den tredje fordelen du oppnår ved å tale uten manuskript, er at det gir deg anledning til å se på tilhørerne. Det hjelper deg til å oppnå bedre kontakt med dem. Resultatet er at de sannsynligvis vil følge mer oppmerksomt med i det du sier. Tilhørerne føler at du kjenner ditt emne, ettersom du ikke hele tiden ser ned i papirene dine. Du er også bedre i stand til å merke deg tilhørernes reaksjoner. Hvis du ser at deres interesse begynner å avta, kan du gjøre noe for å overvinne problemet. Når en taler uten manuskript, har en således anledning til å framføre talen på en varm og konverserende måte.
8—10. Hvordan kan en unngå de fallgruver som kan være forbundet med det å tale uten manuskript?
8 I forbindelse med det å tale uten manuskript er det imidlertid noen fallgruver, men disse kan unngås. Taleren tar kanskje med for mange nye tanker under framføringen, slik at han går over tiden. Det kan hende at han på grunn av den frihet han har til å ta med nye tanker som dukker opp, dveler lenger ved de forskjellige punkter enn han hadde planlagt. Dette kan en unngå ved å notere i disposisjonen den tid som er avsatt til hver del av talen, og så holde seg nøye til denne tidsfordelingen.
9 En annen fare ved denne foredragsformen er at en lett kan komme til å utelate viktige punkter, komme med ufullstendige eller unøyaktige uttalelser eller framsette påstander uten å komme med de nødvendige beviser for dem. Hvis du ser ordentlig på dine notater fra tid til annen, skulle du kunne holde deg til stoffet og unngå utelatelser og unøyaktigheter. Når en lager en god disposisjon med flere hovedpunkter som skal utdypes ved hjelp av understøttende beviser og skriftsteder, kan en unngå den faren å komme med ubeviste påstander.
10 Selv om det ikke er nødvendig å lære utenat selve ordene i foredraget når en skal tale uten manuskript, kan en likevel tenke ut hvordan en skal redegjøre for stoffet. Noe som vil være til hjelp for deg, er å ha tankerekken godt innprentet i ditt sinn. Du vil da kunne unngå å bruke et mindre bra språk og dårlig ordvalg. Og hvis du i dine daglige samtaler forsøker å bruke et godt språk, vil det være lettere for deg også å gjøre det når du skal ’holde et foredrag. Det er nok så at språket i et manuskriptforedrag er mer utsøkt og mer nøyaktig grammatikalsk sett, men den konverserende tone et foredrag uten manuskript blir holdt i, oppveier fullt ut dette. Du bør gjennomgå foredraget ditt flere ganger før du holder det. Noen finner at det er tilstrekkelig å gjøre det i tankene, men mange synes det er en stor hjelp å øve seg på å framføre det høyt, særlig når de skal beregne tiden.
11, 12. Hvorfor er det en fordel for en taler å ha en disposisjon?
11 Med litt øvelse skulle du etter hvert kunne redusere din disposisjon til bare å omfatte noen få ord for hvert punkt i talen. Disse punktene kan du notere på et kort eller et lite papirark sammen med henvisninger til de skriftstedene du har tenkt å bruke. Når det gjelder kortere taler, for eksempel en elevtale på tjenesteskolen, vil noen kanskje foretrekke å lære seg disposisjonen utenat, men det er ikke noe i veien for at en kan ha en kort, skreven disposisjon tilgjengelig i tilfelle det skulle oppstå forstyrrelser eller en skulle glemme det en skal si. Når det gjelder en lengre tale, for eksempel et offentlig foredrag, vil det vanligvis være mest praktisk å ha en detaljert disposisjon som en kan rådføre seg med under framføringen.
12 I forkynnelsen fra hus til hus taler vi uten manuskript. Når beboeren kommer med en innvending eller en blir avbrutt på annen måte, kan en derfor lett imøtegå innvendingen og så komme tilbake til det en har forberedt seg til å snakke om. Hvis en har lært utenat hva en skal si, vil det være vanskelig å imøtegå en slik innvending og så fortsette prekenen.
13—15. Når gjør vi bruk av improvisert tale, og hva slags forberedelse er knyttet til den?
13 Improvisert tale. Ordet «improvisert» betyr bokstavelig «uforutsett», det vil si, uforberedt, på stående fot. Men betyr det at en som holder en improvisert tale, overhodet ikke har forberedt seg til å redegjøre for emnet? Nei, for all form for sann undervisning krever forberedelse. Det oppstår imidlertid situasjoner da en må redegjøre for et bestemt emne uten at en på forhånd har fått beskjed om det. En er derfor ikke spesielt forberedt på det. Det kan for eksempel være i vitnearbeidet fra hus til hus når en beboer stiller spørsmål. Eller det kan være på gjenbesøk, ved hjemmebibelstudier, under tilfeldig forkynnelse eller i retten. I slike tilfelle er den måten en ordner stoffet og ordlegger seg på, improvisert, men den bakgrunnskunnskap en har som følge av sine teokratiske studier, danner grunnlaget for det en sier. Det vi kaller improvisert tale, er derfor også basert på forutgående forberedelse, selv om forberedelsen ikke er gjort med tanke på den spesielle situasjonen. — Es. 50: 4.
14 Selv om du bare har noen få minutter til rådighet før du skal begynne å tale, kan du forberede deg ved å ta noen grunnleggende skritt. Bestem deg først for ett eller to hovedpunkter som du kan redegjøre for. Velg noen understøttende argumenter, deriblant noen få passende skriftsteder. Tenk så på en kort innledning. Du er nå rede til å begynne å tale. Et slikt oppdrag kan du for eksempel få når skoletjeneren i siste liten må finne en stedfortreder for en elevtaler på den teokratiske tjenesteskolen.
15 I Bibelen finner vi flere eksempler på tjenere for Jehova som måtte avlegge et vitnesbyrd om sannheten på stående fot. En av disse var Stefanus, som ble anklaget av falske vitner og ført fram for Sanhedrinet. I Apostlenes gjerninger, kapittel 7, kan en lese den gripende, improviserte tale han holdt. Atenerne førte apostelen Paulus opp på Areopagos og stilte ham spørsmål angående hans tro. Det fine, improviserte foredrag han holdt, finner vi i Apostlenes gjerninger, kapittel 17.
16—18. Hvorfor bør en elevtaler øve seg på å tale uten manuskript i stedet for å lese opp fra et manuskript eller lære sine taler utenat?
16 Den beste foredragsform. Nybegynnere ønsker undertiden å gjøre bruk av manuskript i sine elevtaler. Å lese opp fra et manuskript er vanligvis ikke den beste foredragsformen, og de bør derfor forsøke å komme bort fra det så snart som mulig, ettersom det gjør det vanskelig for dem å få kontakt med tilhørerne og tale i en konverserende tone. Ved visse anledninger blir det imidlertid holdt manuskriptforedrag, og en vil få øvelse i å holde slike foredrag når en har leseoppdrag. Når det gjelder andre foredrag, bør en tale fritt ut fra notater.
17 Noen elever forsøker å lære sine taler utenat for ikke å være avhengig av notater i det hele tatt. Men utenatlærte foredrag har avgjort sine ulemper. De kan ikke tilpasses tilhørerne og virker unaturlige, og det er fare for at taleren kan glemme et viktig punkt. Det vil kanskje være bra å lære noen få viktige setninger utenat, for eksempel i innledningen eller avslutningen, men det er ikke bra å lære hele talen utenat.
18 Den beste foredragsform er vanligvis den som går ut på å tale uten manuskript. Det er den form for framføring vi bruker i forkynnelsen på feltet, hvor vi virkelig blir opplært til å tenke på stående fot. På menighetens møter er det også denne foredragsformen som blir mest brukt, ettersom den gjør det mulig å framføre budskapet på en oppriktig og direkte måte som vil frambringe gode resultater. Gjør derfor stadig bruk av denne form for framføring. Og når vi av og til blir bedt om å holde en improvisert tale, vil vi være forberedt til det, for Jehova sørger for å dyktiggjøre oss, slik at vi både kan holde foredrag uten manuskript og tale improvisert. Begge foredragsformer har sin plass i vår forkynnelse.