Leksjon 36

Passende avslutning og tidsberegning

1—3. Hvordan kan en knytte avslutningen sammen med talens tema?

¹ Det du sier sist, er ofte det dine tilhørere vil huske først. Avslutningen på din tale krever derfor omhyggelig forberedelse. Den bør få de hovedpunktene som du ønsker at tilhørerne skal huske, til å tre klart fram, understreke temaet og avrunde talen. Den bør bygges opp og framføres på en slik måte at den tilskynder tilhørerne til å gå til handling. Det er dette vi vil oppfordre deg til å arbeide med når du kommer til punktet «Passende, virkningsfull avslutning» på kritikkskjemaet.

² Avslutningen må ha direkte tilknytning til talens tema. For at du skal få noen idéer om hvordan du kan knytte avslutningen til talens tema, foreslår vi at du repeterer leksjon 27. Du behøver ikke å gjenta talens tema med så mange ord, skjønt noen elever, og da særlig de som er nybegynnere, kan synes at det er en hjelp. Du bør imidlertid henlede oppmerksomheten på det. Med temaet som grunnlag bør du så vise tilhørerne hva de kan gjøre.

³ Hvis avslutningen ikke har direkte tilknytning til temaet, vil den ikke runde av talen og knytte de forskjellige punkter i den sammen. Selv om du benytter en oppsummerende avslutning, idet du lager et resymé av hovedpunktene, bør du likevel til slutt ta med et par setninger som uttrykker den sentrale tanken eller temaet i talen.

4—9. Hvorfor må avslutningen vise tilhørerne hva de skal gjøre?

⁴ Avslutningen må vise tilhørerne hva de skal gjøre. Ettersom hensikten med din tale vanligvis er å anspore tilhørerne til å foreta seg et eller annet eller å overbevise dem om at en bestemt oppfatning er riktig, bør det du sier i avslutningen, slå fast disse punktene. Hovedhensikten med avslutningen er derfor å vise tilhørerne hva de skal gjøre, og å oppfordre dem til å gjøre det.

⁵ Foruten at avslutningen bør vise hva som er hensikten med talen, bør den framføres med oppriktighet og overbevisning og tilskynde tilhørerne til å gå til handling. Det kan ofte være fordelaktig å benytte seg av korte setninger i avslutningen, for det gir den større kraft. Uansett hvilken setningsbygning en benytter, bør en framholde gode grunner for at tilhørerne bør gå til handling, og også fordelene ved å gjøre det.

⁶ Avslutningen må ha en logisk sammenheng med det som allerede er blitt sagt i talen. Det du sier i avslutningen, må derfor tilskynde dine tilhørere til å handle i samsvar med det du har sagt i selve talen. Avslutningen skal klargjøre og understreke hva de bør gjøre, slik at de vil handle på grunnlag av det som er blitt framholdt i talen, og blir ansporet til å gjøre det ved din overbevisende avslutning.

⁷ I hus-til-hus-arbeidet er avslutningene ofte svake. Det er tilfelle når forkynneren ikke viser beboeren tydelig hva han bør gjøre, enten det nå er å ta imot en av publikasjonene, samtykke i at forkynneren kommer tilbake, eller noe lignende.

⁸ Avslutningen på en tale på tjenesteskolen vil også være svak hvis den bare er en oppsummering av stoffet og ikke ansporer tilhørerne til å gå til handling. En bør anvende noe av stoffet i avslutningen eller på annen måte vise at stoffet er av særlig verdi for tilhørerne.

⁹ Noen talere synes det er meget effektivt å avslutte et foredrag over et bibelsk tema med en kort oppsummering av foredraget, idet de bruker de viktigste skriftstedene og temaet som grunnlag. Når du på denne måten gir et sammendrag av foredraget og drøfter noen få skriftsteder slik du ville gjøre det ved en dør, vil du ikke bare tydelig vise hva som er poenget i foredraget, men du vil også gi tilhørerne noe som de kan ta med seg og benytte når de skal gjengi hovedpunktene i foredraget. Dette er hovedhensikten med avslutningen, og denne metoden er ikke bare passende, men også virkningsfull når det gjelder å oppnå denne hensikten.

**********

10—14. Nevn eksempler på hvor lang en avslutning kan være.

¹⁰ Avslutningen var passelig lang. En bør ikke la det være klokken som avgjør hvor lang en avslutning skal være, skjønt mange gjør det. En avslutning er passelig lang når den er virkningsfull og slik at en oppnår hensikten med den. Hvorvidt en avslutning er passelig lang, bør derfor bedømmes ut fra de resultatene en oppnår. Det er dette skoletjeneren vil ta i betraktning når du arbeider med punktet «Avslutningen var passelig lang» på kritikkskjemaet.

¹¹ Ved å sammenligne avslutningen på hele Predikerens bok, som vi finner i Predikeren 12: 13, 14, med avslutningen på Jesu bergpreken, som vi finner i Matteus 7: 24—27, vil du se at en avslutnings lengde ikke alltid står i forhold til hvor mye stoff det er i selve talen. Disse to avslutningene er av forskjellig type og forskjellig lengde, men hensikten med dem er likevel blitt oppnådd.

¹² Din avslutning bør være slik at tilhørerne forstår at du nå har kommet til slutten av talen. Det er ikke bare det du sier, men også den måten du sier det på, som tydelig bør vise det. Avslutningen må ikke være langtrukken. Hvis du ikke klarer å knytte hovedtankene i talen sammen og samtidig holde interessen fangen gjennom hele avslutningen, bør du omarbeide den. Den er da for lang.

¹³ Hvis du er nybegynner, er det kanskje best at du gjør avslutningen kortere enn du synes er nødvendig. Sørg for at den blir enkel, direkte og positiv. La den ikke være langtrukken.

¹⁴ Hvis du holder en tale som er en del av et symposium, eller hvis du holder en tale på et tjenestemøte, bør din avslutning ha tilknytning til innledningen i den neste talen, og den kan derfor være kortere enn vanlig. Hver enkelt tale bør imidlertid ha en avslutning som er slik at en oppnår hensikten med talen. Hvis en gjør det, er avslutningen passelig lang.

**********

15—18. Hva blir resultatet hvis tidsberegningen ikke blir vigd stor nok oppmerksomhet?

¹⁵ Tidsberegning. Det er ikke bare lengden av avslutningen som er av betydning. Tidsberegningen av hver del av talen må vies oppmerksomhet. Det er derfor «Tidsberegning» er et eget punkt på kritikkskjemaet.

¹⁶ Betydningen av god tidsberegning bør ikke undervurderes. Hvis taleren er godt forberedt, vil han også ha tatt den tildelte tid i betraktning, men hvis han går over tiden for å få med alt stoffet, vil han ikke nå sitt mål. Tilhørerne vil da bli urolige og begynne å se på klokken og ikke høre ordentlig etter hva han sier. Avslutningen, som burde runde av talen og anspore tilhørerne til å gå til handling, noe som er så viktig for å oppnå hensikten med talen, vil da måtte avkortes. Selv om den blir framført, vil tilhørerne i mange tilfelle ikke få noe utbytte av den, fordi taleren går over tiden.

¹⁷ Det er ikke bare tilhørerne som vil bli urolige når taleren går over tiden. Taleren selv vil også bli det. Når han ser at tiden løper ut, og at han har for mye stoff, kan han komme til å presse så mye stoff inn i talen at det ikke blir virkningsfullt. Dette fører ofte til at han blir nervøs. Hvis han på den annen side oppdager at han har for lite stoff til å kunne bruke hele den tildelte tiden, vil han kanskje prøve å drøye ut stoffet, noe som kan resultere i at talen blir usammenhengende og full av sidesprang.

¹⁸ Skoletjeneren vil riktignok gi tegn til eleven når tiden er ute, men det er alltid en skuffelse både for eleven og tilhørerne når talen må avbrytes før den er fullført. Taleren bør være så interessert i stoffet at han ønsker å framføre hele talen. Tilhørerne vil ha følelsen av at de går glipp av noe, hvis de ikke får høre avslutningen. En som til stadighet går over tiden når han holder taler, viser at han ikke tar hensyn til andre, eller at han ikke forbereder seg godt nok.

19, 20. Hvorfor er tidsberegningen særlig viktig når det gjelder poster på tjenestemøter og stevneprogrammer?

¹⁹ Når flere talere står på programmet, er det særlig viktig å beregne tiden godt. På et tjenestemøte kan det for eksempel være fem programposter. Hvis hver taler går bare ett minutt over den tildelte tid, betyr det at møtet vil bli fem minutter for langt. Men hver enkelt har bare gått litt over tiden. Som følge av dette kan noen bli nødt til å gå før møtet er slutt, for å rekke en buss, eller det kan være at en vantro ektefelle som har kommet for å hente noen og blir sittende og vente, blir irritert. Det er følgelig ikke bra å gå over tiden.

²⁰ Det kan også oppstå vanskeligheter hvis en taler som er med i et symposium, ikke bruker hele den tildelte tiden. Hvis for eksempel en bror som har fått i oppdrag å holde en halv times foredrag på et stevne, slutter etter 20 minutter, kan det bli et avbrekk i programmet dersom neste taler ikke er klar til å begynne med det samme.

21—24. Nevn ganske kort noen problemer i forbindelse med tidsberegning og årsaken til dem.

²¹ En av hovedårsakene til at en går over tiden når en holder en tale, er naturligvis at en har for mye stoff. Dette er noe en bør rette på når en forbereder seg til å holde talen. Hvis en har mestret alle de foregående punktene på kritikkskjemaet, vil imidlertid ikke tidsberegningen være noe problem. Hvis du allerede har lært å velge ut hovedpunktene i stoffet og lage en riktig disposisjon, vil du oppdage at god tidsberegning er noe som følger av seg selv. Tidsberegning er blitt satt opp som et av de siste punktene på kritikkskjemaet fordi god tidsberegning for en stor del avhenger av at en mestrer de taleregenskapene som er blitt drøftet tidligere.

²² Problemet i forbindelse med tidsberegning er vanligvis at en går over den tildelte tid. En taler som har forberedt seg godt, har vanligvis mye lærerikt stoff, men han må passe på at han ikke tar med mer stoff enn det den tildelte tid tillater.

²³ Nye og uerfarne talere har imidlertid lett for å bli ferdige før tiden er ute. De bør lære å gjøre full bruk av den tildelte tid. Til å begynne med kan de kanskje synes at det er vanskelig å beregne lengden av talene, men de bør bestrebe seg på å bruke tiden så godt som mulig. Hvis eleven ikke har mye tid igjen, vil en ikke regne ham for å være svak med hensyn til tidsberegning, så sant han er godt forberedt og har holdt en godt avrundet, tilfredsstillende tale.

²⁴ Hvorvidt en talers tidsberegning bør betraktes som dårlig eller ikke, kan en best avgjøre ved å iaktta den virkning talen har på tilhørerne. Når skoletjeneren viser at tiden er utløpt, kan eleven fullføre den setningen han har begynt på. Hvis han ved hjelp av denne setningen kan få avsluttet talen på en virkningsfull måte, slik at tilhørerne synes de har hørt en godt avrundet tale, bør ikke tidsberegningen betraktes som dårlig.

25—29. Hvordan kan en taler forvisse seg om at han har beregnet tiden godt?

²⁵ Hvordan kan en beregne tiden godt? Det som i første rekke vil kunne hjelpe en, er å forberede seg godt. Det er ikke nok å sette seg inn i det stoffet en skal benytte i talen, men en må også forberede selve framføringen av talen. Hvis en forbereder framføringen grundig, vil tidsberegningen vanligvis bli god.

²⁶ Når du setter opp disposisjonen til din tale, bør du avmerke tydelig hva som er hovedpunktene i talen. Under hvert hovedpunkt kan du sette opp flere underpunkter som du skal redegjøre for. Noen av dem vil naturligvis være viktigere enn andre. Du bør vite hvilke punkter som er nødvendige, og hvilke punkter du kan hoppe over hvis det skulle bli nødvendig å sløyfe noen. Når du så under framføringen av talen merker at du har for mye stoff, kan du ganske enkelt ta med de viktigste argumentene og sløyfe dem som er av mindre betydning.

²⁷ Dette er noe vi stadig må gjøre i felttjenesten. Når vi går fra dør til dør, er vi forberedt til å snakke med folk i omkring ti minutter hvis de vil høre på oss. Men vi er også villige til å framføre den samme presentasjonen i forenklet form, slik at vi bare bruker tre eller om nødvendig bare ett eller to minutter på å framføre den. Hvordan kan vi gjøre det? Jo, vi har i tankene hovedpunktene og det stoffet som vi i første rekke trenger for å kunne belyse dem. Vi har også noen opplysninger av underordnet betydning som vi kan benytte når det er mulig å føre en lengre samtale, men som vi vet at vi kan sløyfe når situasjonen krever det. Vi kan benytte den samme framgangsmåten når vi holder en tale fra plattformen.

²⁸ Det kan ofte være til hjelp for taleren å sette et merke i margen av disposisjonen som viser hvor langt han bør ha kommet når han har brukt halve tiden. Hvis det er en lang tale, kan han sette et merke for hver fjerdedel av den tildelte tid. Når han så kommer til disse merkene på disposisjonen, kan han kaste et blikk på klokken for å se hvordan han ligger an. Hvis han har brukt for mye tid, bør han straks begynne å sløyfe stoff som er av underordnet betydning, og ikke vente med å gjøre det til han har kommet til slutten av talen, slik at han må forkorte avslutningen så mye at den ikke blir virkningsfull. Det er imidlertid svært distraherende når en taler til stadighet ser på klokken, særlig når han gjør det på en svært iøynefallende måte, eller når han sier til tilhørerne at tiden går fra ham, og at han derfor må gå fort igjennom resten av stoffet. Dette er et problem han bør løse uten å plage tilhørerne med det.

²⁹ Riktig tidsberegning krever at innledningen er passelig lang, at det er det rette forhold mellom hovedpunktene, og at det er tilstrekkelig mye tid igjen til avslutningen. Dette er ikke noe du kan vente med å tenke på til du ser at tiden løper fra deg. Hvis du tar tiden i betraktning helt fra begynnelsen av, vil resultatet bli en godt avbalansert presentasjon.