Kapittel 129
Jesus viser seg flere ganger for disiplene
DISIPLENE er fremdeles motløse. De forstår ikke hva det at graven er tom, betyr, og de tror heller ikke på det kvinnene forteller. Senere på søndagen drar Kleopas og en annen av disiplene fra Jerusalem til Emmaus, en strekning på omkring ti kilometer.
Underveis, mens de snakker sammen om dagens begivenheter, slår en fremmed følge med dem. «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» spør han.
Disiplene stanser og ser ned, og Kleopas sier: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» «Hva da?» spør den fremmede.
«Dette med Jesus fra Nasaret,» svarer de. «Våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet [pælfestet, NW] ham. Og vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel!»
Kleopas og hans følgesvenn forteller om de utrolige ting som har skjedd denne dagen — om det overnaturlige synet av engler og om den tomme graven — men innrømmer så at de ikke skjønner hva alt dette betyr. Den fremmede irettesetter dem og sier: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» Deretter begynner han å utlegge for dem det som står om Kristus i de hellige skrifter.
Til slutt nærmer de seg Emmaus, og den fremmede later som om han vil dra videre. Disiplene, som gjerne vil høre mer, ber ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld.» Han blir derfor hos dem og spiser sammen med dem. Da han ber en takkebønn, bryter brødet og gir dem, skjønner de at dette virkelig er Jesus i et materialisert, menneskelig legeme. Men så forsvinner han for dem.
Nå forstår de hvorfor den fremmede visste så mye! «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» sier de. De bryter straks opp og skynder seg tilbake til Jerusalem, hvor de oppsøker apostlene og dem som er samlet hos dem. Før Kleopas og hans følgesvenn får sagt noe, forteller de andre opprømt: «Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.» De to forteller så at Jesus også har vist seg for dem. Jesus har nå vist seg for forskjellige av sine disipler fire ganger denne dagen.
Plutselig viser Jesus seg for dem for femte gang. Trass i at dørene er låst fordi disiplene er redd for jødene, står han plutselig midt iblant dem og sier: «Fred være med dere!» De er skrekkslagne og tror at de ser en ånd. Jesus forklarer at dette ikke er noe overnaturlig fenomen, og sier: «Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor lar dere tvilen stige opp i dere? Se på mine hender og mine føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.» De har fremdeles vanskelig for å tro.
For å hjelpe dem til å forstå at han virkelig er Jesus, spør han: «Har dere noe å spise?» Etter at han har tatt imot et stykke stekt fisk og spist det, sier han: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere [før min død] og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.»
Jesus fortsetter med det som i virkeligheten er et bibelstudium med dem, og sier: «Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette.»
Av en eller annen grunn er ikke Tomas til stede på dette viktige møtet søndag kveld. Fylt av glede sier derfor de andre til ham i løpet av de nærmeste dagene: «Vi har sett Herren.»
Tomas protesterer og sier: «Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og får legge fingeren i det og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.»
Åtte dager senere er disiplene igjen samlet. Denne gangen er også Tomas til stede. Trass i at dørene er låst, står Jesus enda en gang midt iblant dem og sier: «Fred være med dere.» Vendt mot Tomas sier han så: «Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!»
Tomas utbryter: «Min Herre og min Gud!»
«Fordi du har sett meg, tror du,» sier Jesus. «Salige er de som ikke ser og likevel tror.» Lukas 24: 11, 13—48; Johannes 20: 19—29.
▪ Hvilke opplysninger får en fremmed av to disipler som er på vei til Emmaus?
▪ Hvilken utlegning kommer den fremmede med, og hvilken virkning har det på disiplene?
▪ Hvordan oppdager disiplene hvem den fremmede er?
▪ Hva får Kleopas og hans følgesvenn høre da de kommer tilbake til Jerusalem?
▪ Hvordan viser Jesus seg for sine disipler for femte gang, og hva skjer ved den anledningen?
▪ Hva skjer åtte dager etter at Jesus viste seg den femte gangen, og hvordan blir Tomas til slutt overbevist om at Jesus er i live?