Vil en rettferdig Gud pine mennesker i et helvete?

Har du sett noen bli torturert? Vi håper ikke det. Tortur er motbydelig og avskyelig. Kan du forestille deg at Gud skulle torturere noen? Det er faktisk det som ligger i helveteslæren, en offisiell lære hos mange trossamfunn.

Forestill deg et øyeblikk følgende skrekkscene: Et menneske blir stekt på en glohet jernplate. Smertene er ubeskrivelige, og han skriker om barmhjertighet, men det er ingen som hører. Torturen fortsetter og fortsetter, time etter time, dag etter dag — uten stans!

Ville du ikke få medfølelse med ham, uansett hvilken forbrytelse han måtte ha begått? Hva med den som hadde bestemt at han skulle tortureres? Ville du si at det var en kjærlig person? Nei! Kjærligheten er barmhjertig og medfølende. En kjærlig far straffer barna sine når de har gjort noe galt, men han ville aldri torturere dem!

Men mange trossamfunn lærer at Gud torturerer syndere i all evighet i et brennende helvete. De hevder at det er guddommelig rettferdighet. Hvis det er riktig, hvem er det da som har skapt et slikt forferdelig pinested? Og hvem er ansvarlig for de uutholdelige lidelsene som hjemsøker dem som befinner seg der? Svarene er innlysende. Hvis det fantes et slikt sted, måtte det være Gud som hadde skapt det, og det måtte også være han som var ansvarlig for det som foregikk der.

Kan du godta det? Bibelena sier: «Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8) Ville en kjærlig Gud torturere noen på en måte som selv mennesker med en viss grad av anstendighet synes er opprørende? Selvsagt ikke!

En fornuftstridig lære

Likevel er det mange som tror at de onde kommer til et brennende helvete, hvor de blir pint i all evighet. Er denne læren fornuftig? Et menneskes levetid er 70—80 år. Selv om det skulle være noen som har vært ekstremt ond i hele sitt liv, kan vi spørre: Ville evig pine være en rettferdig straff? Nei. Det ville være grovt urettferdig å pine et menneske i all evighet for det begrensede antall synder han kan ha begått i sin levetid.

Hvem kjenner sannheten om hva som skjer når vi dør? Det er bare Gud som kan gi slike opplysninger, og han har gjort det i sitt skrevne Ord, Bibelen, som vi viste til ovenfor. Bibelen sier: «Som [dyrene] dør, så dør [menneskene]; og de har alle én ånd . . . Alle går til ett sted. De er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» (Forkynneren 3: 19, 20) Det sies ikke noe her om et brennende helvete. Menneskene vender tilbake til støvet — til ikke-eksistens — når de dør.

For å bli pint må et menneske være ved bevissthet. Er de døde ved bevissthet? Nei. «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting, og de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.» (Forkynneren 9: 5) Det er umulig for de døde, som «vet slett ingen ting», å gjennomgå et helvetes pinsler.

En skadelig lære

Noen mener at helveteslæren kan være nyttig, enten den er sann eller ikke. Hvorfor? De sier at den virker avskrekkende, at den får folk til å avholde seg fra å gjøre gale ting. Er det riktig? Blir det begått færre forbrytelser der hvor folk tror på et helvete, enn andre steder? Så visst ikke. Dette er i virkeligheten en skadelig lære. Vil en som tror at Gud piner mennesker, betrakte tortur som noe avskyelig? Hvorfor skulle han det? De som tror på en grusom gud, blir ofte selv grusomme.

Uansett hvordan et fornuftig menneske ser på dette, kan han ikke gå med på at det må finnes et helvete, hvor folk pines. Det strider mot all sunn fornuft. Det er i strid med menneskets natur. Og noe som er enda viktigere, er at Guds Ord ikke sier at det finnes noe slikt sted. Når et menneske dør, «vender [han] tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne». — Salme 146: 4.

Hva er straffen for synd?

Betyr dette at vi ikke blir straffet for våre synder? Nei. Vår hellige Gud straffer syndere, men han torturerer dem ikke. Og når syndere angrer, tilgir han dem. Hva er straffen for synd? Bibelen svarer direkte på det: «Den lønn synden betaler, er døden.» (Romerne 6: 23) Livet er en gave fra Gud. Når vi synder, har vi ikke lenger gjort oss fortjent til den gaven, og vi dør.

Du spør kanskje: «Hvordan kan det være rettferdig? Alle dør jo!» Det kommer av at vi alle er syndere. Det er i virkeligheten ingen av oss som fortjener å leve. «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» — Romerne 5: 12.

Nå tenker du kanskje: «Hvis vi alle synder og derfor dør, hvorfor skal vi da prøve å være så rettskafne? Det ser jo ut til at Gud behandler de onde på samme måte som dem som prøver å tjene ham.» Men slik er det ikke. Selv om vi alle er syndere, tilgir Gud dem som angrer oppriktig og prøver å forandre seg. Han lønner de anstrengelsene vi gjør oss for å ’fornye vårt sinn’ og gjøre det som er godt. (Romerne 12: 2) Disse sannhetene danner grunnlaget for et strålende håp.

Belønning for å gjøre det gode

Når vi dør, slutter vi å eksistere. Men det betyr ikke at alt håp er ute. Den trofaste mannen Job visste at han ville komme til graven (Sjeol) når han døde. Men hør hva han sa i en bønn til Gud: «Å, om du ville gjemme meg i Sjeol, om du ville holde meg skjult til din vrede vender om, om du ville sette en tidsfrist for meg og huske på meg! Om en sunn og sterk mann dør, kan han da leve igjen? . . . Du skal rope, og jeg skal svare deg.» — Job 14: 13—15.

Job trodde at hvis han var trofast inntil døden, ville Gud huske ham og oppreise ham fra de døde. Alle Guds tjenere i gammel tid trodde på dette. Jesus bekreftet dette håpet da han sa: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal . . . komme ut — de som har gjort gode ting, til en livets oppstandelse, de som har praktisert onde ting, til en dommens oppstandelse.» — Johannes 5: 28, 29.

Når skal oppstandelsen begynne? Om kort tid, ifølge Bibelen. Bibelens profetier viser at verden kom inn i sine «siste dager» i 1914. (2. Timoteus 3: 1) Snart kommer det som mange kaller «verdens ende», og da skal Gud fjerne det onde og opprette en ny verden med et himmelsk styre. — Matteus, kapittel 24; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21; Åpenbaringen 16: 14.

Dette vil føre til at hele jorden blir et paradis hvor det bor mennesker som oppriktig har prøvd å tjene Gud. De onde kommer ikke til å bli pint i et helvete, men de har heller ingen plass i det kommende paradiset. I Salme 37: 10, 11 leser vi: «Den onde er ikke mer, og du skal visselig gi akt på hans sted, og han er ikke der. Men de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.»

Er alt dette bare en ønskedrøm? Nei, Gud har lovt at det skal skje. I Bibelen leser vi: «Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: ’Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.’» — Åpenbaringen 21: 3, 4.

Tror du på dette? Det burde du gjøre. Guds ord går alltid i oppfyllelse. (Jesaja 55: 11) Vi vil oppfordre deg til å lære mer om hva som er Guds hensikter med menneskeheten. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg.

Sitatene fra Bibelen er fra Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter.

[Fotnote]