Forberedelser til offentlige foredrag

DE FLESTE menigheter av Jehovas vitner sørger for at det hver uke blir holdt et offentlig foredrag over et bibelsk emne. Hvis du er eldste eller menighetstjener, viser du da at du er en dyktig taler, en lærer? I så fall kan det være at du blir spurt om du vil holde et offentlig foredrag. Den teokratiske tjenesteskolen har hjulpet titusener av brødre til å bli kvalifisert for dette tjenesteprivilegiet. Når du får i oppdrag å holde et offentlig foredrag, hvor skal du da begynne?

Studer disposisjonen

Før du foretar noen undersøkelser, bør du lese disposisjonen og meditere over den til du får tak i tanken bak den. Merk deg temaet, som er tittelen på disposisjonen. Hva er det du skal lære tilhørerne? Hva er hensikten med foredraget?

Gjør deg kjent med hovedpunktene. Analyser dem. Hvordan er de knyttet til temaet? Under hvert hovedpunkt er det ført opp underpunkter. Tanker som utdyper underpunktene, er plassert under dem igjen. Merk deg hvordan hver del av disposisjonen bygger på den foregående, leder fram til den neste og bidrar til at hensikten med foredraget blir oppnådd. Så snart du forstår temaet, hensikten med foredraget og hvordan hovedpunktene bidrar til at hensikten blir oppnådd, er du klar til å begynne å arbeide med stoffet.

I første omgang kan det være nyttig å tenke på foredraget som fire—fem korte taler, med hvert sitt hovedpunkt. Utarbeid én av disse om gangen.

Den disposisjonen du har fått, er et hjelpemiddel til bruk under forberedelsene. Det er ikke meningen at den skal tjene som de notatene du bruker under selve framføringen av foredraget. Den er som et skjelett. Du må billedlig talt la den få kjøtt på beina, gi den et hjerte og blåse liv i den.

Bruk av skriftsteder

Jesus Kristus og hans disipler bygde sin undervisning på Skriftene. (Luk. 4: 16—21; 24: 27; Apg. 17: 2, 3) Du kan gjøre det samme. Bibelen bør danne grunnlaget for foredraget. I stedet for ganske enkelt å forklare og anvende formuleringene i disposisjonen bør du merke deg hvordan disse formuleringene blir støttet av Bibelen, og så undervise ut fra den.

Når du utarbeider foredraget, bør du studere hvert skriftsted som disposisjonen henviser til. Legg merke til sammenhengen. Noen skriftsteder gir ganske enkelt nyttige bakgrunnsopplysninger. Du behøver ikke å lese eller kommentere alle sammen under framføringen av foredraget. Velg ut dem som har størst verdi for tilhørerne. Hvis du konsentrerer deg om de skriftstedene som disposisjonen henviser til, behøver du sannsynligvis ikke å trekke inn andre skriftsteder.

Hvor vellykket foredraget blir, avhenger ikke av antall skriftsteder som blir brukt, men av kvaliteten på undervisningen. Når du skal lese skriftsteder, bør du vise hvorfor de blir brukt. Bruk tid på å anvende dem. Etter at du har lest et skriftsted, er det fint å holde Bibelen oppslått mens du drøfter det. Tilhørerne gjør sannsynligvis det samme. Hvordan kan du vekke tilhørernes interesse og hjelpe dem til å få større utbytte av Guds Ord? (Neh. 8: 8, 12) Det kan du gjøre ved hjelp av forklaringer, illustrasjoner og anvendelser.

Forklaringer. Når du forbereder deg til å forklare et nøkkelskriftsted, kan du spørre deg selv: «Hva betyr det? Hvorfor har jeg det med i foredraget? Hva kan tilhørerne spørre seg om når det gjelder dette verset?» Du trenger kanskje å analysere sammenhengen, bakgrunnen, ordenes nøyaktige betydning og skribentens hensikt. Dette krever at du foretar undersøkelser. Du finner et vell av verdifulle opplysninger i de publikasjonene som «den tro og kloke slave» har skaffet til veie. (Matt. 24: 45—47) Ikke prøv å forklare alt i skriftstedet, men forklar hvorfor du fikk tilhørerne til å lese det i forbindelse med det punktet som blir drøftet.

Illustrasjoner. Hensikten med illustrasjoner er å gi tilhørerne en dypere forståelse eller å hjelpe dem til å huske et punkt eller et prinsipp som du har drøftet. Illustrasjoner hjelper tilhørerne til å oppfatte det du har fortalt dem, og sette det i sammenheng med noe de vet fra før. Det var dette Jesus gjorde da han holdt sin berømte bergpreken. Slike uttrykk som «himmelens fugler», «liljene på marken», «den trange port», ’huset på klippen’ og mange andre av samme slag gjorde hans undervisning poengtert, klar og uforglemmelig. — Matt., kap. 5—7.

Anvendelser. Ved å forklare skriftstedene og illustrere poenget i dem gir du tilhørerne kunnskap, men det er anvendelsen av denne kunnskapen som bringer resultater. Det er riktignok tilhørernes ansvar å handle i overensstemmelse med Bibelens budskap, men du kan hjelpe dem til å forstå hva de trenger å gjøre. Så snart du føler deg sikker på at tilhørerne forstår det verset som blir drøftet, og ser hvilken sammenheng det har med det punktet som blir behandlet, bør du bruke tid på å vise dem hvilken betydning det har for vår tro og livsførsel. Legg vekt på de fordelene det bringer å ta avstand fra gale oppfatninger og handlinger som ikke er i harmoni med den sannhet som blir drøftet i foredraget.

Når du tenker over hvordan du skal anvende skriftsteder, bør du huske at tilhørerne har svært ulik bakgrunn og befinner seg i en rekke forskjellige livssituasjoner. Blant dem som er til stede, kan det være nyinteresserte, ungdommer, eldre og personer som sliter med forskjellige slags problemer. Gjør talen praktisk og realistisk. Unngå å komme med veiledning som høres ut som den er rettet til bare noen få.

Foredragsholderens avgjørelser

Noen avgjørelser i forbindelse med foredraget er allerede blitt truffet for deg. Hovedpunktene er tydelig angitt, og det framgår klart hvor mye tid du skal bruke på drøftelsen av hvert av dem. Andre avgjørelser må du treffe selv. Du velger kanskje å bruke mer tid på visse underpunkter og mindre på andre. Du behøver ikke å behandle hvert eneste underpunkt i like stor utstrekning. En slik framgangsmåte kunne få deg til å fare igjennom stoffet og overdynge tilhørerne med opplysninger. Hvordan kan du finne ut hva du bør forklare grundig, og hva du bare bør nevne kort, eller i forbifarten? Spør deg selv: «Hvilke punkter hjelper meg til å få fram foredragets sentrale tanke? Hvilke punkter har best forutsetning for å være til nytte for tilhørerne? Vil det at jeg utelater et bestemt skriftsted og et punkt som er knyttet til det, svekke den bevisrekken jeg presenterer?»

Pass nøye på at du ikke fletter spekulasjoner eller personlige meninger inn i foredraget. Selv Guds Sønn, Jesus Kristus, unngikk å tale ’av seg selv’. (Joh. 14: 10) Ha i tankene at folk kommer på Jehovas vitners møter fordi de ønsker å lære om Bibelen. Hvis du etter hvert er blitt kjent som en god foredragsholder, er det sannsynligvis fordi du har gjort det til en vane å rette oppmerksomheten mot Guds Ord, ikke mot deg selv. Av den grunn blir foredragene dine satt pris på. — Fil. 1: 10, 11.

Etter at du har gjort en enkel disposisjon om til en innholdsrik forklaring av Bibelen, er tiden inne til å øve på foredraget. Det er nyttig å gjøre dette høyt. Det viktigste er at du forvisser deg om at du har alle punktene klart for deg. Du må kunne legge hele din sjel i framføringen, gjøre stoffet levende og legge fram sannheten på en begeistret måte. Før du holder foredraget, kan du spørre deg selv: «Hva håper jeg å utrette? Kommer hovedpunktene tydelig fram? Danner Bibelen virkelig grunnlaget for foredraget? Leder hvert hovedpunkt naturlig fram til det neste? Bygger foredraget opp verdsettelse av Jehova og hans åndelige gaver? Er avslutningen direkte knyttet til temaet? Viser den tilhørerne hva de bør gjøre, og blir de ansporet til å gjøre det?» Hvis du kan svare ja på disse spørsmålene, er du i stand til å ’gjøre godt med kunnskap’, til gagn for menigheten og til pris for Jehova. — Ordsp. 15: 2.