Kommunikasjon gjennom brev

BREV har beriket livet og forbedret oppførselen til millioner av mennesker. De fleste bøkene i De kristne greske skrifter var opprinnelig brev. Vi kan skrive brev for å oppbygge nye troende, holde kontakten med venner, oppmuntre brødre og søstre som har påtatt seg spesielle forpliktelser, styrke dem som opplever vanskeligheter, og formidle opplysninger som har betydning for menighetsanliggender. — 1. Tess. 1: 1—7; 5: 27; 2. Pet. 3: 1, 2.

Brevskriving er også en virkningsfull måte å forkynne på. I noen områder bor mange i leiegårder der inngangsdøren er låst. Noen er borte det meste av tiden, så vi treffer dem ikke når vi forkynner fra hus til hus. Andre bor på isolerte steder.

Sykdom, uførhet eller dårlig vær kan til tider føre til at du må holde deg hjemme. Kanskje du kan skrive et brev for å avlegge et ytterligere vitnesbyrd overfor en slektning eller en du har forkynt uformelt for? Har en du har studert Bibelen med, flyttet? Et brev fra deg kan være akkurat det han trenger for å bevare interessen for åndelige ting. Eller kanskje du kan dele passende bibelske tanker med noen som nylig har giftet seg, er blitt foreldre eller har mistet en i familien?

Forkynnelse pr. brev

Når du skriver for å forkynne for en du aldri har truffet, bør du begynne med å fortelle hvem du er. Du kan forklare at du deltar i et internasjonalt frivillig arbeid. Hvis det later til å være på sin plass, kan du nevne at du er et av Jehovas vitner. La vedkommende få vite hvorfor du skriver i stedet for å avlegge et personlig besøk. Skriv som om du snakket med ham ansikt til ansikt. Men i tråd med formaningen om at vi skal ’vise oss å være forsiktige som slanger og likevel uskyldige som duer’, bør du nøye overveie hvor mange opplysninger du vil gi om deg selv. — Matt. 10: 16.

Ta med i brevet det du ville ha sagt til vedkommende hvis du hadde kunnet besøke ham. Du kan kanskje omarbeide en innledning i «Resonnerboken» eller bruke en bibelsk presentasjon som har stått i et av de nyeste numrene av Vår tjeneste for Riket. Du kan reise et spørsmål og oppfordre vedkommende til å tenke over det. Noen forkynnere forklarer ganske enkelt at vi tilbyr oss å besvare bibelske spørsmål uten at det koster noe, og så nevner de tittelen på noen kapitler i en av studiepublikasjonene våre. På side 73 finner du et eksempel på et brev som er skrevet for å avlegge et vitnesbyrd. Det kan gi deg noen ideer, men husk at det er bra å variere innholdet. Hvis en ikke gjør det, kan det være at folk etter hvert får det samme brevet gjentatte ganger.

Noen mennesker er lite lystne på å lese et langt brev fra en fremmed. Av den grunn kan det være best å fatte seg i korthet. Avslutt brevet så tidlig at mottakeren ikke blir lei av å lese det. Det er på sin plass å legge ved en trykt innbydelse til møtene i Rikets sal. Du kan også legge ved en traktat, en brosjyre eller et nummer av Vakttårnet eller Våkn opp! og forklare mottakeren at du kan skaffe ham bladene regelmessig hvis han ønsker det. Eller du kan spørre om du kan komme hjem til ham, så du kan utdype det emnet du har tatt opp i brevet.

Noen ord om utformingen

Se nærmere på eksemplet på side 73. Legg merke til dette: (1) Brevet virker ryddig, ikke slurvete. (2) Selv om konvolutten skulle bli forlagt, har mottakeren likevel avsenderens navn og adresse. (3) Hensikten med brevet blir uttrykt enkelt og direkte i det første avsnittet. (4) Hver hovedtanke blir behandlet i et eget avsnitt. (5) I betraktning av hensikten er brevet verken for familiært eller for formelt.

I et mer formelt brev, for eksempel et slikt brev som menighetens sekretær sender til avdelingskontoret, skal navnet på menigheten stå oppført, sammen med sekretærens eget navn, hans adresse og datoen. Navnet og adressen til den personen eller organisasjonen som brevet er stilt til, skal også oppgis. Deretter følger en passende starthilsen. Som slutthilsen kan en for eksempel skrive «Vennlig hilsen» eller «Med vennlig hilsen» over underskriften. Selve underskriften bør være håndskrevet.

I ethvert brev bør det legges vekt på korrekt stavemåte, grammatikk og tegnsetting og selvfølgelig god orden. Det gir brevet og det budskapet det inneholder, den rette verdighet.

Utenpå konvolutten bør du alltid oppgi en avsenderadresse — helst din egen postadresse. Hvis du føler at det vil være uklokt å oppgi din egen adresse når du forkynner pr. brev for fremmede, kan du spørre de eldste om det er i orden at du oppgir adressen til menighetens Rikets sal som avsenderadresse. Selskapet Vakttårnets adresse må aldri brukes til dette formålet, for det ville med urette gi inntrykk av at brevet er blitt sendt fra Selskapets kontor, noe som ville føre til forvirring. Hvis det ikke står oppført noen avsenderadresse og det er lagt ved litteratur, kan også det skape det feilaktige inntrykk at det er Selskapet som er avsenderen.

Forviss deg om at du betaler nok porto, særlig hvis du har lagt ved litteratur. Hvis portoen er for lav, kan mottakeren få en regning på det resterende beløpet, og det vil stille budskapet i et dårlig lys. Husk at når det blir lagt ved en brosjyre eller et blad, er portotaksten høyere enn for et brev alene.

Den rette tonen

Så snart du er ferdig med brevet, bør du lese igjennom det for å vurdere innholdet. Hvordan lyder det? Er det vennlig og taktfullt? Kjærlighet og vennlighet er blant de egenskapene vi bestreber oss på å legge for dagen i vår omgang med andre. (Gal. 5: 22, 23) Hvis du oppdager en negativ tone eller en antydning til pessimisme, bør du forandre på ordlyden.

Brev kan nå fram til steder som er stengt for deg. Av den grunn alene er de et viktig redskap i tjenesten. Ettersom et brev representerer deg og det du står for, bør du tenke over hva det sier, hvordan det ser ut, og hvordan det lyder. Det kan formidle nettopp det som trengs for å lede en dyrebar sjel inn på veien til livet eller for å styrke og oppmuntre ham til å fortsette å gå på den.