Skriftstedene riktig anvendt

NÅR vi underviser andre, må vi gjøre mer enn bare å lese vers fra Bibelen. Apostelen Paulus skrev til sin medarbeider Timoteus: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, som bruker sannhetens ord på rette måte.» — 2. Tim. 2: 15.

For å kunne gjøre det må vår forklaring av skriftstedene være i overensstemmelse med det Bibelen selv lærer. Det betyr at vi må ta sammenhengen i betraktning i stedet for bare å plukke ut uttalelser vi liker, og føye til våre egne meninger. Gjennom profeten Jeremia advarte Jehova mot de profetene som gav seg ut for å tale på hans vegne, men som i virkeligheten la fram «sitt eget hjertes syn». (Jer. 23: 16) Apostelen Paulus advarte de kristne mot å besmitte Guds Ord med menneskers filosofier da han skrev: «Vi har tatt avstand fra de fordekte ting som en bør skamme seg over, og vi vandrer ikke med list og forfalsker heller ikke Guds ord.» På den tiden hendte det at uærlige vinhandlere utvannet vinen for å gjøre den drøyere og for å tjene mer penger. Vi forfalsker ikke Guds Ord ved å blande inn menneskers filosofier. Paulus erklærte: «Vi er ikke slike som driver handel med Guds ord, som mange gjør, men av oppriktighet, ja som sendt fra Gud, taler vi for Guds ansikt, i samfunn med Kristus.» — 2. Kor. 2: 17; 4: 2.

Enkelte ganger siterer du kanskje et skriftsted for å framheve et prinsipp. Bibelen er full av prinsipper som gir sunn veiledning for hvordan en skal opptre i mange forskjellige situasjoner. (2. Tim. 3: 16, 17) Men du må forvisse deg om at du kommer med en nøyaktig anvendelse av skriftstedet og ikke bruker det galt ved å få det til å se ut som det sier det du vil at det skal si. (Sal. 91: 11, 12; Matt. 4: 5, 6) Anvendelsen må harmonere med Jehovas hensikt og være i overensstemmelse med hele Guds Ord.

’Å bruke sannhetens ord på rette måte’ innbefatter også å få tak i ånden i det Bibelen sier. Den er ikke en «klubbe» som vi skal slå andre i hodet med. Religiøse ledere som motsa Jesus Kristus, siterte fra Skriftene, men de lukket øynene for de viktigere ting — rett og barmhjertighet og trofasthet — som er nødvendige for å behage Gud. (Matt. 22: 23, 24; 23: 23, 24) Når Jesus underviste i Guds Ord, gjenspeilte han sin Fars personlighet. Hans nidkjærhet for sannheten var forbundet med dyp kjærlighet til de menneskene han underviste. Vi bør bestrebe oss på å følge hans eksempel. — Matt. 11: 28.

Hvordan kan vi være sikker på at vi anvender et skriftsted riktig? Regelmessig bibellesning er til hjelp. Vi må også godta at Jehova har utnevnt «den tro og kloke slave», gruppen av åndssalvede kristne som han bruker for å skaffe til veie åndelig føde til troens husstand. (Matt. 24: 45) Ved å foreta personlig studium og ved å være regelmessig til stede på menighetsmøtene og delta i dem drar vi nytte av den undervisningen som blir gitt gjennom denne tro og kloke slave-klassen.

Hvis du lærer å gjøre god bruk av boken Resonner ut fra skriftene, har du for hånden den veiledningen du trenger for å kunne komme med en korrekt anvendelse av hundrevis av skriftsteder som vi ofte bruker i vår tjeneste. Hvis du har tenkt å bruke et skriftsted du ikke kjenner, vil beskjedenhet få deg til å foreta de nødvendige undersøkelser, slik at du kan bruke sannhetens ord på rette måte. — Ordsp. 11: 2.

Gjør anvendelsen lett forståelig. Når du underviser andre, bør du forvisse deg om at de tydelig ser sammenhengen mellom det emnet du drøfter, og de skriftstedene du bruker. Hvis du stiller et spørsmål som overgang til et skriftsted, bør tilhørerne kunne se hvordan skriftstedet gir et svar på det spørsmålet. Hvis du bruker skriftstedet for å støtte en uttalelse du har kommet med, bør du forvisse deg om at tilhørerne tydelig ser hvordan skriftstedet beviser det du har sagt.

Det er vanligvis ikke nok bare å lese skriftstedet — selv ikke om du leser det med ettertrykk. Husk at folk flest ikke kjenner Bibelen og sannsynligvis ikke får tak i poenget bare ved at skriftstedet blir lest én gang. Henled oppmerksomheten på den delen av skriftstedet som direkte angår det du drøfter.

Dette krever som regel at du framhever nøkkelord, de ordene som har direkte sammenheng med det punktet du drøfter. Den enkleste metoden er å gjenta disse ordene. Hvis du snakker med en enkeltperson, kan du stille spørsmål som hjelper ham til å se hva nøkkelordene er. Enkelte som taler til en gruppe, foretrekker å få fram poenget ved å bruke synonymer eller ved å gjenta tanken. Men hvis du velger denne framgangsmåten, bør du passe på at tilhørerne ikke taper av syne hvilken sammenheng det er mellom det punktet du drøfter, og ordlyden i skriftstedet.

Når du har framhevet nøkkelordene, har du lagt et godt grunnlag. Nå må du følge opp dette. Laget du en overgang til skriftstedet ved å forklare hvorfor du ville bruke det? Påpek i så fall hvilken forbindelse det er mellom de ordene du har framhevet, og det du lot tilhørerne forstå at de kunne regne med å lære. Vis tydelig hva sammenhengen er. Selv om du ikke laget en slik konkret overgang til skriftstedet, bør du komme med noen kommentarer til det.

Fariseerne stilte Jesus noe de trodde var et vanskelig spørsmål, nemlig: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?» Jesus baserte sitt svar på 1. Mosebok 2: 24. Legg merke til at han henledet oppmerksomheten på bare en del av skriftstedet, og at han så kom med den nødvendige anvendelsen. Etter at han hadde påpekt at mann og hustru blir «ett kjød», konkluderte han: «Derfor, det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille.» — Matt. 19: 3—6.

Hvor omfattende forklaringer bør du komme med for å belyse anvendelsen av et skriftsted? Det avhenger av hva slags tilhørere du har, og hvor viktig det aktuelle punktet er. Ha som mål å være enkel og direkte.

Resonner ut fra Skriftene. Apostlenes gjerninger 17: 2, 3 sier om apostelen Paulus’ tjeneste i Tessalonika at han ’resonnerte ut fra Skriftene’. Dette er en ferdighet som alle Jehovas tjenere bør prøve å tilegne seg. Paulus trakk for eksempel fram kjensgjerninger i forbindelse med Jesu liv og tjeneste, viste at disse var blitt forutsagt i De hebraiske skrifter, og trakk så en klar konklusjon ved å si: «Dette er Kristus, denne Jesus som jeg forkynner for dere.»

Da Paulus skrev til hebreerne, siterte han gjentatte ganger fra De hebraiske skrifter. For å framheve eller klargjøre et punkt skilte han ofte ut ett eller flere ord og forklarte betydningen. (Hebr. 12: 26, 27) I Hebreerne, kapittel 3, siterte han fra Salme 95: 7—11. Legg merke til at han utdypet tre deler av skriftstedet: (1) omtalen av hjertet (Hebr. 3: 8—12), (2) betydningen av uttrykket «i dag» (Hebr. 3: 7, 13—15; 4: 6—11) og (3) hva som lå i uttalelsen: «De skal ikke komme inn til min hvile» (Hebr. 3: 11, 18, 19; 4: 1—11). Bestreb deg på å etterligne dette eksemplet hver gang du anvender et skriftsted.

Merk deg hvor virkningsfullt Jesus resonnerte ut fra Skriftene i den beretningen vi finner i Lukas 10: 25—37. En mann som var kyndig i Loven, spurte: «Lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Som svar bad Jesus først denne mannen om å fortelle hvordan han selv så på saken, og deretter understreket han betydningen av å gjøre det Guds Ord sier. Da det ble klart at mannen ikke hadde fått tak i poenget, gav Jesus en omfattende redegjørelse for bare ett ord i skriftstedet — «neste». I stedet for bare å definere ordet brukte han en illustrasjon for å hjelpe mannen til å trekke den riktige slutningen selv.

Når Jesus besvarte spørsmål, nøyde han seg altså ikke med å sitere skriftsteder som gav et direkte, opplagt svar. Han analyserte hva skriftstedene sa, og anvendte så dette på det aktuelle spørsmålet.

Da saddukeerne trakk oppstandelseshåpet i tvil, henledet Jesus oppmerksomheten på ett konkret punkt i 2. Mosebok 3: 6. Men han stoppet ikke etter å ha sitert dette skriftstedet. Han resonnerte ut fra det for å få tydelig fram at oppstandelsen hører med til Guds hensikt. — Mark. 12: 24—27.

Det at du tilegner deg evnen til å resonnere riktig og virkningsfullt ut fra Skriftene, er en viktig forutsetning for at du skal kunne bli en dyktig lærer.