Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • be leksjon 35 s. 206–s. 208 avsn. 4
  • Repetisjon for å understreke

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Repetisjon for å understreke
  • Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen
  • Lignende stoff
  • Repetisjon og gestikulasjon
    Håndbok for den teokratiske tjenesteskolen
  • Hovedpunktene framhevet
    Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen
  • Tydelige hovedpunkter
    Opplesning og undervisning – hvordan bli flinkere
  • Framhev temaet og hovedpunktene
    Håndbok for den teokratiske tjenesteskolen
Se mer
Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen
be leksjon 35 s. 206–s. 208 avsn. 4

LEKSJON 35

Repetisjon for å understreke

Hva må du gjøre?

Kom mer enn én gang inn på de punktene som du spesielt ønsker at tilhørerne skal huske.

Hvorfor er det viktig?

I tillegg til at repetisjon gjør det lettere å huske, bidrar det til å framheve hovedtankene og gi tilhørerne en klar forståelse av dem.

VIRKNINGSFULL undervisning innbefatter bruk av repetisjon. Når du nevner et viktig punkt mer enn én gang, er det mer sannsynlig at tilhørerne skal huske det. Hvis den samme tanken blir formulert litt annerledes under repetisjonen, kan det også være at tilhørerne forstår den bedre.

Hvis tilhørerne ikke husker det du sier, vil ikke stoffet ha noen innvirkning på hva de tror, eller på hvordan de lever. Men de vil sannsynligvis fortsette å tenke på punkter som du legger spesiell vekt på.

Jehova, vår Store Veileder, viser ved sitt eksempel hvordan repetisjon bør brukes. Han gav Israels nasjon De ti bud. Ved å tale gjennom en engel lot han nasjonen få høre disse budene ved Sinai-fjellet. Senere gav han dem til Moses i skriftlig form. (2. Mos. 20: 1—17; 31: 18; 5. Mos. 5: 22) På Jehovas befaling gjentok Moses disse budene for israelittene før de gikk inn i det lovte land, og under den hellige ånds ledelse skrev Moses ned en beretning om dette, slik det er gjengitt i 5. Mosebok 5: 6—21. Blant de budene som ble gitt til israelittene, var kravet om at de skulle elske og tjene Jehova av hele sitt hjerte, av hele sin sjel og av hele sin virkekraft. Dette ble også gjentatt flere ganger. (5. Mos. 6: 5; 10: 12; 11: 13; 30: 6) Hvorfor? Fordi, som Jesus sa, det var «det største og første bud». (Matt. 22: 34—38) Gjennom profeten Jeremia minnet Jehova folket i Juda mer enn 20 ganger om hvor viktig det var at de adlød ham i alt det han befalte dem. (Jer. 7: 23; 11: 4; 12: 17; 19: 15) Og gjennom Esekiel sa Gud mer enn 60 ganger om nasjonene: «De skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.» — Esek. 6: 10; 38: 23.

I beretningen om Jesu tjeneste finner vi også eksempler på virkningsfull bruk av repetisjon. Det finnes jo fire evangelier, og hvert av dem beskriver viktige hendelser som også er omtalt i ett eller flere av de andre evangeliene, men fra litt andre synsvinkler. I sin undervisning behandlet Jesus det samme grunnleggende lærepunktet ved mer enn én anledning, men på forskjellige måter. (Mark. 9: 34—37; 10: 35—45; Joh. 13: 2—17) Og da han var på Oljeberget noen dager før sin død, brukte han repetisjon for å understreke denne viktige formaningen: «Hold dere . . . våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer.» — Matt. 24: 42; 25: 13.

I felttjenesten. Når du forkynner for andre, håper du at de skal huske det du sier. Virkningsfull bruk av repetisjon kan hjelpe deg til å nå det målet.

Når du repeterer allerede under selve drøftelsen av et emne, bidrar det ofte til at stoffet gjør dypere inntrykk. Etter at du har lest et skriftsted, kan du derfor framheve en sentral tanke i det og spørre: «La du merke til formuleringen her?»

De siste setningene i en samtale kan også brukes på en virkningsfull måte. Du kan for eksempel si: «Det hovedpunktet som jeg håper du vil huske etter denne samtalen, er . . .» Gjenta så tanken med enkle ord. En mulig formulering kan være: «Guds hensikt går ut på at jorden skal bli forvandlet til et paradis. Vi kan stole på at hans hensikt vil bli gjennomført.» Eller kanskje: «Bibelen viser tydelig at vi lever i de siste dager for denne verdensordning. Hvis vi skal få overleve verdens ende, må vi lære hva Gud krever av oss.» Eller også: «Som vi har sett, kommer Bibelen med praktisk veiledning for hvordan vi kan takle problemer i familielivet.» Noen ganger kan du ganske enkelt gjenta et sitat fra Bibelen som det punktet som det er verdt å huske. For å kunne gjøre dette på en virkningsfull måte må du selvfølgelig tenke over det på forhånd.

På gjenbesøk og på bibelstudier kan du bruke repetisjonsspørsmål for å hjelpe den interesserte til å huske hovedpunktene.

Når noen synes det er vanskelig å forstå eller å anvende Bibelens veiledning, trenger du kanskje å bringe en sak på bane mer enn én gang. Prøv å belyse den fra forskjellige synsvinkler. Drøftelsene behøver ikke å være lange, men bør anspore den interesserte til å fortsette å tenke over saken. Husk at Jesus brukte denne formen for repetisjon for å hjelpe disiplene til å overvinne ønsket om å være den mest framstående. — Matt. 18: 1—6; 20: 20—28; Luk. 22: 24—27.

Når du holder taler. Hvis du holder taler fra podiet, ønsker du ikke bare å overbringe opplysninger. Du vil at tilhørerne skal forstå dem, huske dem og anvende dem. For å oppnå det må du gjøre god bruk av repetisjon.

Du bør imidlertid ikke repetere hovedpunktene for ofte, for da kan du miste tilhørernes oppmerksomhet. Velg nøye ut de punktene som fortjener å bli spesielt framhevet. Dette er vanligvis de hovedpunktene som talen er bygd over, men det kan også innbefatte andre tanker som har spesiell verdi for tilhørerne.

For å gjøre bruk av repetisjon kan du først nevne hovedpunktene i innledningen. Gjør det ved å gi en kort oversikt over hva du skal drøfte, ved å reise spørsmål eller ved å ta med noen eksempler som henleder oppmerksomheten på problemer som må løses. Du kan nevne hvor mange hovedpunkter du har, og regne dem opp etter nummer. Utdyp så hvert hovedpunkt i selve talen. Du kan understreke tanker ytterligere i hoveddelen av talen ved å gjenta hvert hovedpunkt før du går over til det neste. Eller du kan gjøre det ved å ta med et eksempel som viser hvordan hovedpunktet bør anvendes. Du kan legge ytterligere vekt på hovedpunktene i avslutningen ved å gjenta dem, framheve dem ved å stille opp motsetninger, besvare de spørsmålene du reiste, eller kort beskrive løsningene på de problemene du kom inn på.

I tillegg til å følge ovenstående framgangsmåte vil en erfaren taler nøye iaktta de enkeltpersonene som forsamlingen består av. Hvis noen av dem synes det er vanskelig å få tak i en bestemt tanke, vil taleren legge merke til det. Hvis det er et viktig punkt, drøfter han det på nytt. Men det er ikke sikkert at det hjelper å bruke de samme ordene en gang til. Undervisning innebærer mer enn som så. Taleren må være fleksibel. Han kan på stående fot bli nødt til å si noe mer enn det han opprinnelig hadde tenkt å si. Det at du lærer å imøtekomme tilhørernes behov på denne måten, har mye å si for at du skal bli dyktig til å undervise.

NÅR DU BØR GJØRE DET

  • Like etter at du har redegjort for et viktig punkt, eller etter at du har utdypet en hovedtanke.

  • I avslutningen av en samtale eller en tale.

  • Når du merker at tilhørerne har vanskelig for å få tak i et bestemt nøkkelpunkt.

  • Mer enn én gang, kanskje med flere dagers eller ukers mellomrom når det er snakk om gjenbesøk og bibelstudier.

ØVELSER: (1) Når du avslutter en samtale under et førstegangsbesøk, så gjenta bare ett viktig punkt som du har drøftet, og som du vil at beboeren skal huske. (2) Når du avslutter et gjenbesøk, så gjenta ett eller to nøkkelpunkter som du vil at den interesserte skal huske fra drøftelsen.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del