Israelittene går inn i Kanaan

DET hadde gått flere hundre år siden Jehova lovte at Abrahams etterkommere skulle få Kanaan. Nå var tiden kommet til at israelittene, under Josvas ledelse, skulle ta det lovte land i eie.

Gud hadde dømt kanaaneerne til tilintetgjørelse. De hadde fylt landet med ekstremt grov seksuell umoral og med umotivert, blodig vold. De kanaaneiske byene som israelittene inntok, skulle derfor ødelegges fullstendig.

Men før israelittene inntok landet, sendte Josva ut to menn som skulle utspeide det. De kom til byen Jeriko, hvor en kvinne som het Rahab, tok dem inn i sitt hjem og beskyttet dem selv om hun visste at de var israelitter. Rahab trodde på israelittenes Gud, Jehova, for hun hadde hørt om hvordan han hadde reddet sitt folk. Hun fikk speiderne til å sverge på at hun og hennes husstand skulle bli spart.

Senere, da israelittene drog inn i Kanaan og ville innta Jeriko, fikk Jehova ved et mirakel byens murer til å styrte sammen. Josvas tropper stormet inn i byen og ødela den, men de lot Rahab og familien hennes få leve. I et effektivt felttog som varte i seks år, erobret Josva deretter store deler av det lovte land. Så ble landet fordelt mellom Israels stammer.

Mot slutten av sin lange tjeneste for Gud kalte Josva folket sammen. Han minnet dem om hva Jehova hadde gjort for deres forfedre, og oppfordret dem til å tjene Jehova. Men etter at Josva og de som hadde samarbeidet nært med ham, hadde dødd, sviktet israelittene Jehova og begynte å tjene falske guder. I omkring 300 år fulgte ikke nasjonen Jehovas lover konsekvent. I den perioden tillot Jehova at israelittene ble undertrykt av sine fiender, deriblant filisterne. Men når israelittene ropte til Jehova om hjelp, utnevnte han dommere – tolv i alt – som skulle redde dem.

Dommertiden, som det blir fortalt om i den bibelske boken Dommerne, begynte med Otniel og endte med Samson, den sterkeste mannen som noen gang har levd. Den grunnleggende sannhet som gang på gang blir framhevet i den spennende beretningen i Dommerne, er denne: Lydighet mot Jehova fører til velsignelser, mens ulydighet fører til ulykke.

– Basert på Josva; Dommerne; 3. Mosebok 18:24, 25.