Paulus skriver til menighetene

DEN nyopprettede kristne menighet skulle spille en viktig rolle i gjennomføringen av Jehovas hensikt. Men de kristne i det første århundre ble raskt utsatt for angrep. Ville de fortsette å være trofaste mot Gud til tross for forfølgelse utenfra og andre, mer snikende farer innenfra? De kristne greske skrifter inneholder 21 brev som gav nødvendig veiledning og oppmuntring.

Fjorten av brevene – fra Romerne til Hebreerne – ble skrevet av apostelen Paulus. Disse brevene har fått navn etter dem de er skrevet til – en enkeltperson eller medlemmene av en bestemt menighet. Tenk over noen av de emnene som Paulus tok opp i brevene.

Veiledning angående moral og livsførsel. De som praktiserer utukt, ekteskapsbrudd og andre alvorlige synder, «skal ikke arve Guds rike». (Galaterne 5:19–21; 1. Korinter 6:9–11) Guds tjenere må være forent, uansett nasjonalitet. (Romerne 2:11; Efeserne 4:1–6) De bør med glede gi av seg selv for å hjelpe trosfeller i nød. (2. Korinter 9:7) «Be uopphørlig,» sier Paulus. Ja, de som tjener Gud, blir oppfordret til å be til ham og fortelle ham om alt som måtte ligge dem på hjertet. (1. Tessaloniker 5:17; 2. Tessaloniker 3:1; Filipperne 4:6, 7) For at ens bønner skal bli hørt av Gud, må en be i tro. – Hebreerne 11:6.

Hva vil hjelpe familier til å trives? Mannen skal elske sin kone som sitt eget legeme. Hun skal ha dyp respekt for sin mann. Barna skal være lydige mot foreldrene sine, for det gleder Gud. Foreldre må rettlede og oppdra barna sine på en kjærlig måte og gjøre det ved å bruke prinsipper som står i Guds Ord. – Efeserne 5:22 til 6:4; Kolosserne 3:18–21.

Mer lys over Guds hensikt. Mange trekk ved Moseloven hadde tjent til å beskytte og rettlede israelittene til Kristus kom. (Galaterne 3:24) De kristne trenger imidlertid ikke å holde Moseloven for å tilbe Gud. I brevet til hebreerne – kristne med jødisk bakgrunn – kastet Paulus mye lys over hva forskjellige trekk ved Loven betydde, og hvordan Guds hensikt blir gjennomført ved Kristus. Paulus forklarte at forskjellige ordninger som Loven hadde bestemmelser om, hadde profetisk verdi. Det at dyr ble ofret, var for eksempel et forbilde på Jesu offerdød, som skulle gjøre det mulig for menneskene å få sann tilgivelse for sine synder. (Hebreerne 10:1–4) På grunnlag av Jesu død avskaffet Gud denne lovpakten, for det var ikke lenger behov for den. – Kolosserne 2:13–17; Hebreerne 8:13.

Retningslinjer angående den kristne menighetsordning. Menn som er villige til å påta seg ansvarsoppgaver i menigheten, må ha høy moral og ha åndelige kvalifikasjoner. (1. Timoteus 3:1–10, 12, 13; Titus 1:5–9) De som tilber Jehova Gud, bør komme regelmessig sammen med sine trosfeller for å oppmuntre hverandre. (Hebreerne 10:24, 25) Menighetens møter bør være oppbyggende og lærerike. – 1. Korinter 14:26, 31.

Da Paulus skrev det andre av sine to brev til Timoteus, var han i Roma. Han var i fangenskap der for andre gang og ventet på å få sin dom. Det var risikabelt å besøke ham, og bare noen få våget å gjøre det. Paulus visste at han ikke hadde lenge igjen. «Jeg har stridd den gode strid,» sa han. «Jeg har fullført løpet, jeg har holdt meg til troen.» (2. Timoteus 4:7) Paulus led sannsynligvis martyrdøden kort tid senere. Men brevene hans rettleder Guds sanne tjenere den dag i dag.

– Basert på Romerne; 1. Korinter; 2. Korinter; Galaterne; Efeserne; Filipperne; Kolosserne; 1. Tessaloniker; 2. Tessaloniker; 1. Timoteus; 2. Timoteus; Titus; Filemon; Hebreerne.