Goder ved teokratisk underordning

VI ER nødt til å underordne oss Jehova Gud, universets Overherre, for å kunne være organisert for å gjøre hans vilje. Vi anerkjenner hans Sønn som den kristne menighets hode og følger prinsippet om lederskap på andre områder i livet. Slik teokratisk underordning er til det beste for alle berørte parter.

² Prinsippet om å underordne seg rettmessig myndighet ble gjort kjent for menneskene i Edens hage. Det kom til uttrykk i de budene som vi finner i 1. Mosebok 1:28 og 2:16, 17. Dyrene skulle være underordnet menneskene, og Adam og Eva skulle underordne seg Guds vilje og myndighet. Lydighet mot Guds myndighet ville føre til fred og god orden. Prinsippet om lederskap ble senere framhevet i 1. Korinter 11:3. Apostelen Paulus skrev: «Jeg vil dere skal vite at Kristus er hver manns hode, at mannen er kvinnens hode, og at Gud er Kristi hode.» Dette viser at alle i denne ordningen bortsett fra Jehova er underlagt et hode.

³ De fleste i dag unnlater å anerkjenne eller følge prinsippet om lederskap. Hvorfor? Vanskelighetene begynte i Eden, da menneskenes første foreldre med overlegg valgte å ignorere Guds overherredømme. (1. Mos 3:4, 5) Men de fikk ikke større frihet. De ble i stedet underlagt en ond åndeskapning, Satan Djevelen. Det første opprøret førte til at menneskene kom langt bort fra Gud. (Kol 1:21) Som følge av det er flertallet av menneskene i dag i den ondes makt. – 1. Joh 5:19.

⁴ Fordi vi er blitt kjent med sannheten i Guds Ord og har handlet i samsvar med den, er vi ikke lenger under Satans innflytelse. Som innviede, døpte vitner anerkjenner vi Jehova som Overherre i vårt liv. Vi er enige med kong David, som anerkjente Jehova som «overhode over alt». (1. Krøn 29:11) Vi erkjenner ydmykt: «Jehova er Gud. Det er han som har skapt oss, og vi tilhører ham. Vi er hans folk og sauene på hans beitemark.» (Sal 100:3) Vi anerkjenner Jehovas storhet og forstår at vi må underordne oss fullstendig under ham, for han har skapt alle ting. (Åp 4:11) Som den sanne Guds tjenere etterligner vi Jesus Kristus, som underordnet seg Gud på en fullkommen måte.

⁵ Hva lærte Jesus av de lidelsene han gjennomgikk mens han var her på jorden? Hebreerne 5:8 svarer: «Enda han var sønn, lærte han lydighet av de lidelsene han gjennomgikk.» Ja, Jesus fortsatte lojalt å underordne seg sin himmelske Far selv når han opplevde motgang. Dessuten gjorde han ikke noe som helst på eget initiativ. Han talte ikke ut fra seg selv, og han søkte ikke sin egen ære. (Joh 5:19, 30; 6:38; 7:16–18) I løpet av sin tjeneste gledet han seg over å gjøre sin Fars vilje, også når han møtte motstand og forfølgelse. (Joh 15:20) Han underordnet seg Gud ved å ‘ydmyke seg’ og være lydig helt til «døden på en torturpæl». Det at han underordnet seg fullstendig under Jehova, brakte mange velsignelser. Det banet veien for evig frelse for menneskene, førte til at han selv ble opphøyd, og ga ære til hans Far. – Fil 2:5–11; Hebr 5:9.

TEOKRATISK UNDERORDNING PÅ FORSKJELLIGE OMRÅDER

⁶ Når vi underordner oss Gud og gjør hans vilje, unngår vi mange av de bekymringene og skuffelsene som rammer dem som unnlater å underordne seg Jehovas overherredømme. Vår motstander, Djevelen, prøver hele tiden å sluke oss. Vi kommer til å bli befridd fra den onde hvis vi inntar et fast standpunkt mot ham og ydmyker oss for Jehova ved å underordne oss villig under Ham. – Matt 6:10, 13; 1. Pet 5:6–9.

⁷ I den kristne menighet anerkjenner vi Kristi lederskap og den myndigheten han har gitt «den trofaste og kloke slave». Det berører vår holdning og oppførsel overfor hverandre. Det at vi underordner oss i menigheten, får oss til å adlyde Guds Ord i alle sider av vår tilbedelse. En slik lydighet berører vår felttjeneste, vår møtedeltagelse, vårt forhold til de eldste og vårt samarbeid med organisasjonen. – Matt 24:45–47; 28:19, 20; Hebr 10:24, 25; 13:7, 17.

⁸ Det at vi underordner oss Gud, fører til fred og trygghet i den kristne menighet. Jehovas folk gjenspeiler hans egenskaper. (1. Kor 14:33, 40) Det vi selv har erfart i Jehovas organisasjon, har fått oss til å gi uttrykk for de samme følelsene som kong David. Etter at han hadde lagt merke til kontrasten mellom Jehovas tjenere og de ugudelige, utbrøt han jublende: «Lykkelig er det folket som har Jehova som sin Gud!» – Sal 144:15.

⁹ Innenfor ekteskapet og familieordningen ‘er mannen kvinnens hode’. Samtidig skal mannen underordne seg Kristus, mens Gud er Kristi hode. (1. Kor 11:3) En gift kvinne skal underordne seg ektemannen, og barn skal underordne seg foreldrene sine. (Ef 5:22–24; 6:1) Når alle familiemedlemmene følger prinsippet om lederskap, fører det til fred.

¹⁰ En ektemann må utøve sitt lederskap på en kjærlig måte ved å etterligne Kristus. (Ef 5:25–29) Når han ikke misbruker eller fraskriver seg sitt ansvar, er hans kone og barn glade for å underordne seg. En gift kvinnes rolle er å være en hjelper, eller et motstykke til sin mann. (1. Mos 2:18) Når hun tålmodig støtter og respekterer sin mann, får hun et godt forhold til ham og bringer ære til Gud. (1. Pet 3:1–4) Når mann og kone følger Bibelens veiledning om lederskap, er de gode eksempler for barna med hensyn til å underordne seg Gud.

¹¹ Det at vi underordner oss Gud, berører også vårt syn på «myndighetene», som har «fått sin relative myndighet av Gud». (Rom 13:1–7) Som lovlydige borgere betaler de kristne skatt. De gir «keiseren det keiseren har krav på, men [gir] Gud det Gud har krav på». (Matt 22:21) I tillegg blir gjennomarbeidelsen av distrikter organisert på en slik måte at den er i samsvar med de personvernlovene som gjelder. Når vi underordner oss myndighetene og adlyder dem i alt som ikke strider mot Jehovas rettferdige lov, kan vi konsentrere oss om å bruke vår tid og våre krefter i forkynnelsesarbeidet. – Mark 13:10; Apg 5:29.

¹² Teokratisk underordning berører alle sider av livet. Med troens øyne ser vi den dagen da hele menneskeheten kommer til å være underordnet Jehova Gud. (1. Kor 15:27, 28) De som med glede anerkjenner Jehovas overherredømme, oppnår store velsignelser. De vil kunne fortsette å underordne seg ham i all evighet!