ANER

(Ạner).

1. En kanaaneer. Han og hans to brødre, Mamre og Esjkol, var Abrahams «paktsfeller» («forbundsfeller», NB). (1Mo 14: 13) Ordet «paktsfeller» er her oversatt fra det hebraiske baʽalẹ verịth, som bokstavelig betyr «en pakts eiere (herrer)». Beretningen forteller lite om hva denne avtalen mellom disse tre brødrene og Abraham gikk ut på – hvorvidt den handlet om felles forsvar mot krigerske naboer eller rett og slett om fredelig sameksistens. Da Abrahams nevø Lot ble tatt til fange av et forbund av konger, viste denne pakten seg virkekraftig, idet Aner og hans brødre fulgte Abraham og hans 318 trenede tjenere fra Mamres store trær (hvor Abraham bodde i telt) opp til Dan, 200 km mot nordnordøst, og deretter videre forbi Damaskus. Etter seieren avslo Abraham å ta imot noe som helst av byttet, men sørget for at hans tre paktsfeller fikk en andel fordi de hadde holdt denne pakten. – 1Mo 14: 24; se FORBUND.

2. En by i Manasses område som ble gitt til Kehats sønners slekter. (1Kr 6: 70; Jos 21: 26) Noen bibelforskere mener at det er den samme byen som i Josva 21: 25 blir kalt Ta’anak. – Se TA’ANAK.