ATTAI

(Ạttai) [form av Ataja].

1. Dattersønn av Sjesjan, en etterkommer av Juda gjennom Hesron. Sjesjan hadde bare døtre. En av dem gav han sin egyptiske tjener Jarha til hustru. Jarha ble far til Attai, som ble far til en som fikk navnet Natan. – 1Kr 2: 25, 34–36.

2. En av de elleve tapre gadittene som sluttet seg til Davids hær i ødemarken etter at de hadde krysset Jordan, som da gikk over sine bredder. – 1Kr 12: 8, 11–15.

3. Den andre av de fire sønnene som Rehabeam fikk med sin yndlingshustru Ma’aka, Absaloms datterdatter. Attai var således Salomos sønnesønn og bror til kong Abija (Abijam). – 2Kr 11: 20, 21.