UFRUKTBARHET

Manglende evne til å få avkom. De hebraiske ordene som er gjengitt med «ufruktbar», er ʽaqạr (1Mo 11: 30) og galmụdh (Jes 49: 21). I Ordspråkene 30: 16 blir ufruktbarhet omtalt som det å ha «et lukket morsliv». Det greske ordet for «ufruktbar» (i denne betydningen) er steiros. (Lu 1: 7, 36) Ufruktbarhet blir også omtalt som det å ha et ’dødt morsliv’. – Ro 4: 19.

Det oppdraget som Jehova opprinnelig gav Adam og Eva, og som han senere gjentok overfor Noahs sønner, innbefattet befalingen: «Vær fruktbare og bli mange.» (1Mo 1: 28; 9: 7) Det at en gift kvinne ikke kunne få barn, ble derfor i gammel tid betraktet som en vanære, en ulykke, en straff, som noe av det verste som kunne ramme henne. «Gi meg barn, ellers kommer jeg til å være en død kvinne,» sa Rakel bønnfallende til sin mann, Jakob. – 1Mo 30: 1.

Av Jakobs svar til Rakel framgår det at Jehova er i stand til å gi en ufruktbar kvinne evnen til å få barn. Han sa: «Er jeg i Guds sted, han som har nektet deg livsfrukt?» Det fortelles videre: «Omsider kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte og svarte henne, idet han åpnet hennes morsliv. Og hun ble gravid og fødte en sønn.» (1Mo 30: 2, 22, 23) Jehovas makt til å gi barn til kvinner som har vært ufruktbare gjennom lengre tid, framgår også av det som fortelles om følgende kvinner: Sara (1Mo 11: 30; 17: 19; 21: 1, 2), Rebekka (1Mo 25: 21), Samsons mor (Dom 13: 2, 3), Hanna (1Sa 1: 10, 11; 2: 5), en sjunamittisk kvinne (2Kg 4: 14–17) og Elisabet (Lu 1: 7, 36). På grunn av Jehovas velsignelse ble israelittene så fruktbare mens de bodde i Egypt, at egypterne ble redd for at israelittene snart ville bli mer tallrike enn de selv. (2Mo 1: 7–12, 18–21) Jehova fikk også æren for at Rut ble gravid og fødte en sønn som ble en av Davids forfedre. – Rut 4: 13.

Når Jehova holdt sin velsignelse tilbake, ville til og med selve landet bli ufruktbart; det ville bli en ødemark. Når derimot hans velsignelse hvilte over landet, ville det være meget fruktbart. (3Mo 26: 3–5) Når Jehova gav sitt folk sin rike velsignelse, skulle det dessuten verken finnes «en kvinne som aborterer, eller en ufruktbar kvinne» i landet. (2Mo 23: 26; 5Mo 7: 13, 14; 28: 4, 11; Sl 127: 3–5; 128: 3) På den annen side hadde Jehova ved en anledning «helt lukket hvert morsliv i Abimeleks hus» fordi Abimelek hadde tenkt å ta Sara til hustru. – 1Mo 20: 17, 18.

Med tanke på den store nød som skulle ramme Jerusalem i det første århundre, sa Jesus at «ufruktbare kvinner» kunne være lykkelige, eller føle lettelse, fordi de unngikk smerten ved å se sine barn lide. – Lu 23: 29.

Jesaja og en av salmistene profeterte om en ufruktbar kvinne som skulle glemme sin tidligere skam og vanære fordi hun kom til å få mange sønner som alle skulle være lært av Jehova. (Sl 113: 9; Jes 54: 1–15) Apostelen Paulus anvender Jesajas uttalelse på «den frie kvinne», det vil si «det Jerusalem som er der oppe». – Ga 4: 26–31.