BATSEBA

(Batsẹba) [datter av overflod; muligens: datter av (født på) den sjuende (dag)].

Datter av Eliam (Ammiel, 1Kr 3: 5); kanskje Akitofels sønnedatter. (2Sa 11: 3; 23: 34) Først var hun gift med hetitten Uria, en av Davids «veldige menn»; senere gift med David etter å ha vært involvert i en av de mørkeste episodene i Davids liv. – 2Sa 23: 39.

Sent en vårdag mens den vakre Batseba badet, fikk en av hennes naboer, kong David, øye på henne fra taket på sitt palass, og han ble opptent av lidenskap. Da han fikk vite at hennes mann var ute i krigen, fikk han henne brakt til palasset, hvor han lå med henne. «Senere vendte hun tilbake til sitt hus», og etter en tid underrettet hun David om at hun var gravid. Nå prøvde David å få Uria til å ligge med sin kone for å dekke over ekteskapsbruddet. Da det viste seg at planen slo feil, fikk kongen Uria drept i et slag. Så snart Batsebas sørgetid var over, ble hun Davids hustru og fødte barnet. – 2Sa 11: 1–27.

«Men det som David hadde gjort, var ondt i Jehovas øyne.» Profeten Natan refset kongen ved hjelp av en illustrasjon hvor han sammenlignet Batseba med ’det eneste lille søyelammet’ som en fattig mann (Uria) hadde, og David med en rik mann som tok dette lammet for å lage et måltid til en besøkende. David angret dypt (Sl 51), men barnet, som ikke er nevnt ved navn, døde. (Se DAVID.) Mange år senere ble David utsatt for ytterligere smerte på grunn av sin synd, da hans sønn, Absalom, hadde utuktig omgang med hans medhustruer. – 2Sa 11: 27 til 12: 23; 16: 21, 22.

Batseba fant trøst hos sin angrende ektemann og tiltalte ham gjentatte ganger som «min herre», slik Sara hadde tiltalt sin mann. (1Kg 1: 15–21; 1Pe 3: 6) Etter en tid fødte hun ham en sønn som fikk navnet Salomo, en som Jehova elsket og velsignet. (2Sa 12: 24, 25) Hun fikk også tre andre sønner, nemlig Sjimea, Sjobab og Natan, og sistnevnte ble en av Marias, Jesu mors, forfedre. Ettersom Josef var en etterkommer av Salomo, kunne begge Jesu jordiske foreldre spore sin herkomst tilbake til Batseba og til David. – 1Kr 3: 5; Mt 1: 6, 16; Lu 3: 23, 31.

Batseba trer i forgrunnen i beretningen igjen mot slutten av Davids 40 år lange regjeringstid. David hadde sverget en ed til henne og sagt: «Det er din sønn Salomo som skal bli konge etter meg.» Så da Salomos eldre halvbror Adonja prøvde å tilrane seg tronen like før Davids død, gikk Batseba på profeten Natans oppfordring inn til David og minnet ham om den eden han hadde sverget. Straks satte David Salomo på tronen. – 1Kg 1: 5–37.

Etter at Salomos trone var blitt solid befestet, trådte Batseba fram for ham og brukte sin innflytelse til å framføre en anmodning på vegne av Adonja. Da hun kom inn, «reiste [Salomo] seg straks for å gå henne i møte og bøyde seg for henne», og han gav ordre om at det skulle settes fram en trone til henne, «så hun kunne sitte ved hans høyre side». Den anmodningen hun kom med, avslørte imidlertid bare Adonjas dobbeltspill, så Salomo fikk ham henrettet. – 1Kg 2: 13–25.