BERIA

(Berịa) [med ulykke].

1. Den fjerde som er nevnt blant Asjers sønner. Han kom til Egypt sammen med Jakobs husstand, og han hadde da kanskje selv fått to sønner, Heber og Malkiel, som i så fall reiste sammen med ham. (1Mo 46: 8, 17) Han og hans to sønner er oppført som familieoverhoder; beri’ittene nedstammet fra ham. – 4Mo 26: 44, 45; 1Kr 7: 30, 31.

2. Sønn av Efraim; født etter at noen menn fra Gat hadde drept hans eldre brødre. Efraim «gav ham navnet Beria, fordi det var med ulykke [hebr. veraʽạh] hun [Berias mor] var i hans hus». – 1Kr 7: 20–23.

3. En av Elpa’als fem sønner; han var en av de benjaminittiske familieoverhodene som jaget vekk innbyggerne i Gat. – 1Kr 8: 12, 13.

4. Den siste som er nevnt blant sønnene til levitten Sjime’i, som var en etterkommer av Gersjon. Beria og hans bror Je’usj «hadde ikke mange sønner; derfor ble de et fedrehus for én embetsklasse». – 1Kr 23: 6–11.