BET-HORON

(Bet-Họron).

De to byene Øvre Bet-Horon og Nedre Bet-Horon hadde en strategisk beliggenhet ved den gamle veien som gikk fra Joppe og kystsletten opp gjennom Ajalon-dalen til Betel eller til Gibeon og Jerusalem. I vår tid ligger det to landsbyer på stedene; den øvre heter Beit Ur al Fauqa (Bet Horon Elyon), og den nedre Bet Ur al-Tahta (Bet Horon Tahton). Begge byene lå på høyder, Øvre Bet-Horon 16 km nordvest for Jerusalem og Nedre Bet-Horon 2,5 km vestnordvest for Øvre Bet-Horon.

Æren for å ha bygd (eller grunnlagt) byene tilskrives Sje’era, en datter eller sønnedatter av Efraim. (1Kr 7: 22–24) Byene utgjorde en del av Efraims stammes sørgrense (Jos 16: 3, 5), mens det sies at Benjamins stammes grense strakte seg til «det fjellet som ligger sør for Nedre Bet-Horon». (Jos 18: 13, 14) Dette tyder på at begge byene lå innenfor Efraims arvelodd. Bet-Horon, kanskje bare den ene av byene, tilfalt deretter levittene av Kehats sønner. – Jos 21: 20, 22; 1Kr 6: 68.

Ettersom byene lå ved en hovedvei fra kystsletten til fjellandet, hendte det ikke sjelden at hærer drog gjennom dem. Da israelittene erobret landet, slo Josva fem amorittkonger som hadde sluttet seg sammen for å føre krig mot Gibeon, og han ’forfulgte dem langs veien om Bet-Horon-stigningen’. Her lot Jehova store haglsteiner ramme mange av de flyktende amorittene som befant seg i «hellingen ned fra Bet-Horon». (Jos 10: 6–12) Noen mener at uttrykket «hellingen ned fra Bet-Horon» betegner hellingen fra Øvre Bet-Horon til Nedre Bet-Horon. Mellom de to stedene er det en høydeforskjell på 240 m.

Senere, i Sauls regjeringstid, var «Bet-Horon-veien» en av tre veier som ble benyttet av filistere som drog ut på plyndringstokt fra Mikmasj. (1Sa 13: 16–18) Kong Salomo «bygde» begge byene, idet han befestet dem med murer, dører og bommer, uten tvil for at de skulle kunne tjene som forsvarsverker overfor angripende styrker fra Egypt eller Filistea. (2Kr 8: 5) Egypterkongen Sjisjak, som angrep Juda i Rehabeams regjeringstid, nevnte «Bet-Horon» blant de byene han hevdet å ha inntatt eller å ha underlagt seg. (1Kg 14: 25; 2Kr 12: 2–9) Da kong Amasja i Juda sendte efraimittiske leietropper hjem før han innledet slaget mot edomittene, gav disse soldatene fra det nordlige riket med hovedstaden Samaria uttrykk for sin voldsomme vrede over hjemsendelsen ved å plyndre Judas byer, helt til Bet-Horon. – 2Kr 25: 5–13.