BET-JESJIMOT

(Bet-Jẹsjimot) [de øde stedenes (el. ødeleggelsenes) hus].

Det sørligste punktet som israelittenes leir nådde til da de lå i leir på Moabs sletter før de gikk over Jordan og inn i Kanaan. (4Mo 33: 48, 49) Leiren strakte seg fra Bet-Jesjimot til Abel-Sjittim, en strekning på 8 km, i henhold til de to stedenes antatte beliggenhet. Man mener at Bet-Jesjimot lå der hvor Tell al-Azeimeh ligger i dag, nær det nordøstlige hjørnet av Dødehavet, 19 km sørøst for Jeriko. I nærheten ligger Khirbet Sweimeh, et sted som har vært en romersk bosetning, og som da var kjent under det greske navnet Besimot. Det finnes også en vannrik kilde i nærheten. Tell al-Azeimeh ligger på et platå med utsyn over slettene nedenfor og bevokter ferdselen langs en av de elvedalene som fører ned fra fjellene i øst.

Bet-Jesjimot var en del av amorittkongen Sihons rike, og etter at israelittene hadde erobret dette området, ble byen tildelt Rubens stamme. (Jos 12: 1–3; 13: 15–21; jf. Dom 11: 13–27.) På profeten Esekiels tid blir byen nevnt blant de byene som lå på «Moabs skråning . . . , mot hans grense», og som beskrives som «landets pryd». (Ese 25: 8–10) Profetien viser at Jehova ville legge disse grensebyene åpne og la Moab bli angrepet av «orientalerne», eller «Østens sønner», de nomadestammene som levde i Den arabiske ørken. (Jf. Dom 6: 3, NW, fotn.; 8: 10.) Moab overtok sannsynligvis Bet-Jesjimot og andre av Rubens byer etter at denne stammen var blitt deportert til Assyria, om ikke før. – 1Kr 5: 26.