BET-SUR

[klippehus].

En by i Judas fjellområde, nevnt mellom Halhul og Gedor. (Jos 15: 58) Navnet er bevart i stedsnavnet Burj al-Sur, men utgravninger har vist at oldtidsbyen svarer til Khirbet al-Tubeiqeh (Bet Zur), 0,5 km mot nordvest. Bet-Sur lå således 7,5 km nord for Hebron, med Gedor 5 km lenger nordnordvest og Halhul 1,5 km mot sørsørøst. Byen lå på et fjell 1007 m over havet og blir i dag beskrevet som en av de høyest beliggende ruinbyene i Palestina. Ettersom den lå like ved den nord-sørgående hovedveien som fulgte vannskillet, og dessuten behersket de veiene som førte til Maresja og Libna i vest, var den en strategisk sett viktig by.

Etter at riket ble delt, var Bet-Sur en av de 15 byene som kong Rehabeam gjenoppbygde og befestet for å beskytte Juda og Benjamin mot invasjon. (2Kr 11: 5–12) Byen blir også nevnt blant de byene som ble bebodd på nytt etter jødenes hjemkomst fra landflyktigheten i Babylon. (Ne 3: 16) I makkabeertiden spilte Bet-Sur (som da ble kalt Betsura) en fremtredende rolle i jødenes kamp mot de selevkidske kongene i Syria. Den apokryfiske boken 1. Makkabeerbok forteller at Judas Makkabeus her vant en betydelig seier over de syriske styrkene (i 165 f.v.t.), og at han deretter befestet byen på nytt. (1. Makkabeerbok 4: 61; 6: 26) I 162 f.v.t. beleiret syrerne byen, og den måtte til sist overgi seg på grunn av mangel på matforsyninger. (1. Makkabeerbok 6: 30–50) Den ble en syrisk garnison, og hærføreren Bakkhides utbygde dens festningsverker. – 1. Makkabeerbok 9: 52.

Arkeologiske utgravninger i Bet-Sur i 1931 og 1957 avdekket vitnesbyrd om sterke festningsverker. Det ble også funnet en mengde mynter som daterer seg fra mellom 300-tallet og 100-tallet f.v.t., deriblant jødiske sølvmynter som antas å skrive seg fra persertiden, det vil si fra omkring 300-tallet f.v.t.

I 1. Krønikebok 2: 45 forekommer navnet Bet-Sur i en fortegnelse over Jerahme’els bror Kalebs etterkommere. Det sies her at Maon var «far til Bet-Sur». Mange kommentatorer mener at det med Bet-Sur siktes til byen med dette navnet. Maon var i så fall far til dem som slo seg ned i byen, eller han var kanskje den mest fremtredende mannen i byen.