BESALEL

(Bẹsalel) [i Guds skygge (ly)].

1. En kunsthåndverker som ble satt til å lede byggingen av tabernaklet. Han var «sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme». (2Mo 31: 1, 2; 1Kr 2: 20) Det var Jehova som gav Besalel dette oppdraget, og han gav følgende løfte: «Jeg skal fylle ham med Guds ånd når det gjelder visdom og forstand og kunnskap og dyktighet i all slags kunsthåndverk, til å utforme ting, til å arbeide i gull og sølv og kobber, og når det gjelder bearbeiding av stein til innfatning og bearbeiding av tre til framstilling av gjenstander av alle slag.» (2Mo 31: 3–5; 35: 30–33) De kostbare materialene Besalel skulle arbeide med, ble skaffet til veie ved at enhver som var «villig av hjertet», gavmildt gav bidrag, og det viste seg at det kom inn «mer enn nok». – 2Mo 35: 4–9, 20–29; 36: 3–7.

Besalel hadde Oholiab som sin fremste assistent (2Mo 31: 6), og i tillegg hadde han mange dyktige medarbeidere «med et vist hjerte», men det var Besalel som hadde ansvaret for å lede det innviklede arbeidet. (2Mo 35: 10–19, 25, 26, 34; 36: 1, 2) Dette framgår av vekslingen mellom pronomenene «han» (om Besalel) og «de» (om assistentene). (2Mo 36 til 39) Besalels allsidighet kombinert med det at han var fylt «med Guds ånd» (2Mo 35: 31), satte ham i stand til å føre tilsyn med arbeidet med teltdukene og broderiene på disse, krokene av gull og av kobber, de ytre skinndekkene, fagverksrammene av tre kledd med gull, det indre forhenget (2Mo 36), paktens ark, som var gullkledd, og dens kjeruber, bordet med tilhørende redskaper, lampestaken av gull, røkelsesalteret, den foreskrevne salvingsoljen og røkelsen (2Mo 37), brennofferalteret, kobberkaret og dets understell av kobber, forgården (2Mo 38), efoden og dens bryststykke, som var besatt med edelstener, og prestekjortlene (2Mo 39). Hele 475 år senere, da Salomo ble konge, var tabernaklet, paktens ark og kobberalteret fremdeles i bruk. – 2Kr 1: 1–6.

2. En av Pahat-Moabs sønner, som sendte bort sine fremmede hustruer og deres sønner på Esras oppfordring. – Esr 10: 30, 44.