BILDAD

(Bịldad).

En av Jobs tre venner, omtalt som «sjuhitten»; etterkommer av Sjuah, en av Abrahams sønner med Ketura. (Job 2: 11; 1Mo 25: 2; 1Kr 1: 32) Bildad var taler nummer to i debattens tre runder, og han holdt seg stort sett til det temaet som ble slått an av Elifas. Bildads taler var kortere enn Elifas’, og de var mer bitende, dog ikke så bitende som Sofars. Bildad var den første som hevdet at Jobs barn hadde begått synder, og at de derfor fortjente å bli rammet av den forferdelige ulykken de omkom i. Han benyttet følgende malplasserte illustrasjon: Akkurat som papyrusplanter og siv visner og dør uten vann, kommer «alle . . . som glemmer Gud», til å visne og dø – en uttalelse som i seg selv er sann, men som det var galt å anvende på den gudfryktige Job. (Job 8) I likhet med Elifas hevdet Bildad at Jobs prøvelser var av det slag som rammer de onde. Han mente at den stakkars Job ’ikke kom til å få noen etterslekt eller noe avkom’. (Job 18) Bildads tredje tale, en kort tale hvor han hevder at mennesket er «en mark» og «en orm» og dermed er urent i Guds øyne, danner avslutningen på Jobs tre venners «trøstende» ord. (Job 25) Til slutt gav Gud Bildad og de to andre befaling om å frambære et brennoffer og la Job be for dem. – Job 42: 7–9.