BILHA

(Bịlha).

1. En av tjenestekvinnene i Labans husstand, som han gav til sin datter Rakel som hennes tjenestekvinne da hun giftet seg med Jakob. (1Mo 29: 29) Dette skjedde i Paddan-Aram, som lå på høysletten i det nordlige Mesopotamia. Da det med tiden viste seg at Rakel var ufruktbar, gav hun Bilha til Jakob som medhustru for å få barn ved sin tjenestekvinne, slik Sara hadde gjort. (1Mo 16: 2) På denne måten fikk Bilha det privilegium å få to sønner (Dan og Naftali) som ble stamfedre til to av Israels tolv stammer. (1Mo 30: 3–8; 35: 25; 1Kr 7: 13) Da Jakob vendte tilbake til Kanaans land, ble Bilha og barna hennes presentert for Esau, Jakobs tvillingbror. Etter at Rakel var død, gjorde Ruben, Jakobs eldste sønn, seg skyldig i utukt sammen med Bilha. – 1Mo 35: 22; 49: 3, 4.

2. En by som tilhørte Simeons stamme, og som lå i Juda, i Negev-området (1Kr 4: 29); øyensynlig identisk med den Ba’ala som er nevnt i Josva 15: 29.