FØDSELSDAG

Den dagen en person er født, eller årsdagen for hans fødsel. På hebraisk jom hullẹdheth (1Mo 40: 20) og på gresk genẹsia (Mt 14: 6; Mr 6: 21).

Som det framgår av Bibelens slektsregistre og tidsangivelser, førte hebreerne fortegnelser over hvilket år folk var født. (4Mo 1: 2, 3; Jos 14: 10; 2Kr 31: 16, 17) Man visste for eksempel hvor gamle levittene, prestene og kongene var (4Mo 4: 3; 8: 23–25; 2Kg 11: 21; 15: 2; 18: 2), og man visste hvor gammel Jesus var. – Lu 2: 21, 22, 42; 3: 23.

Ifølge Bibelen var den dagen et barn ble født, vanligvis en gledens og takksigelsens dag for foreldrene, og det med rette, for «se, sønner er en arv fra Jehova; livsfrukt er en lønn». (Sl 127: 3; Jer 20: 15; Lu 1: 57, 58) Det er imidlertid ingenting i Bibelen som tyder på at trofaste tilbedere av Jehova noen gang fulgte den hedenske skikk å feire fødselsdager.

Bibelen nevner bare to fødselsdagsfeiringer med klare ord, nemlig feiringen av den egyptiske faraos fødselsdag (på 1700-tallet f.v.t.) og feiringen av Herodes Antipas’ fødselsdag (i det første århundre e.v.t.). De to beretningene ligner hverandre ved at det ved begge anledningene ble holdt en stor fest og utdelt gunstbevisninger, og ved at det ved begge fant sted en henrettelse. Ved den første anledningen ble sjefen for faraos bakere halshogd, og ved den andre ble døperen Johannes halshogd. – 1Mo 40: 18–22; 41: 13; Mt 14: 6–11; Mr 6: 21–28.

Uttrykket «på vår konges dag», i Hosea 7: 5, kan muligens referere til den frafalne israelittiske kongens fødselsdag. Beretningen sier at det på denne dagen ble holdt en fest da ’fyrstene gjorde seg syke som følge av vin’. Men uttrykket kan like godt henspille på årsdagen for hans tronbestigelse, da slike festligheter kan ha funnet sted.

Når det om Jobs sønner sies at de ’holdt gjestebud, hver i sitt hus på sin dag’, betyr ikke dette at de feiret sine fødselsdager. (Job 1: 4) Ordet «dag» i dette verset er en oversettelse av det hebraiske ordet jom og sikter til tidsrommet fra soloppgang til solnedgang. Det hebraiske ordet for «fødselsdag» er imidlertid sammensatt av to ord, jom (dag) og hullẹdheth. Forskjellen mellom «dag» og «fødselsdag» framgår av 1. Mosebok 40: 20, hvor begge uttrykkene forekommer: «Nå viste det seg på den tredje dagen [jom] at det var faraos fødselsdag [ordr.: «dagen (jom) for faraos fødsel (hullẹdheth)»].» Det er således tydelig at det i Job 1: 4 ikke siktes til en fødselsdag, slik som det ubestridelig gjør i 1. Mosebok 40: 20. Jobs sju sønner holdt sannsynligvis en familiesammenkomst (muligens en vår- eller høstfest), og etter hvert som den ukelange festen skred framover, var hver sønn vert ved festmåltidet i sitt hus, «på sin dag».

Det at kristendommen ble innført, førte ikke til at synet på fødselsdagsfeiringer ble forandret. Jesus innstiftet en minnehøytid som skulle feires hvert år, ikke til minne om hans fødsel, men til minne om hans død, idet han sa: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Lu 22: 19) Hvis de første kristne ikke feiret sin Frelsers fødselsdag eller gjorde den til en minnedag, ville de langt mindre feire sin egen fødselsdag. Historikeren August Neander skriver: «Fødselsdagsfeiring var i det hele tatt fremmed for de kristne på den tiden.» (Allgemeine Geschichte der christlichen Religion und Kirche, 1826, bd. 1, s. 527) Og Origenes, som levde på 200-tallet e.v.t., skriver: «Det sies ikke om noen av alle de hellige som er omtalt i Skriftene, at de holdt en fest eller et stort gjestebud på sin fødselsdag. Det er bare syndere (i likhet med farao og Herodes) som arrangerer en stor gledesfest til minne om den dagen de kom til verden.» – The Catholic Encyclopedia, 1913, bd. X, s. 709.

Det finnes således verken i De hebraiske eller i De greske skrifter noe grunnlag for å feire fødselsdager. M’Clintock og Strongs Cyclopædia (1882, bd. I, s. 817) sier dessuten at jødene «anså fødselsdagsfeiringer for å være noe som inngikk i avgudsdyrkelse . . . , sannsynligvis på grunn av de avguderiske riter som var knyttet til disse feiringene, og som ble utført til ære for de guder som ble betraktet som skytsguder for den dagen da vedkommende var født».