SPESIELT EMNE
Hvordan vi har fått Bibelen
AT BIBELEN, Guds inspirerte Ord, er blitt nøyaktig avskrevet og overlevert fram til vår tid, er grundig dokumentert. Dokumentasjonen består av gamle håndskrifter som er tilgjengelige – omkring 6000 fullstendige eller ufullstendige håndskrifter til De hebraiske skrifter og omkring 5000 til De kristne greske skrifter.
Originaler
Bibelen ble opprinnelig skrevet på lite holdbare materialer, blant annet papyrus og pergament. Så vidt man vet, eksisterer ingen av originalene lenger
Avskrifter – hebraiske og greske
Ikke lenge etter at en original var blitt nedskrevet, begynte man å lage avskrifter. Avskriverne var meget nøye med å lage en nøyaktig kopi av teksten; massoretene telte til og med bokstavene
Gamle oversettelser
For at De hellige skrifter skulle bli tilgjengelige på andre språk, måtte de bli oversatt. I dag har vi håndskrifter til slike gamle oversettelser som Septuaginta (en oversettelse av De hebraiske skrifter til gresk, 200- og 100-tallet f.v.t.) og Hieronymus’ Vulgata (en oversettelse av hebraiske og greske tekster til latin; den opprinnelige utgaven ble utarbeidet ca. 400 e.v.t.)
Standardtekster
På grunnlag av et sammenlignende studium av flere hundre bibelhåndskrifter er det blitt utarbeidet standardtekster. Disse trykte tekstutgavene på originalspråkene inneholder de lesemåtene som anses som de beste, og gjør også oppmerksom på avvikende lesemåter i visse håndskrifter. Ginsburg og Kittel er blant de hebraiskkyndige som har laget tekstutgaver til De hebraiske skrifter med fotnoter som angir alternative lesemåter. Blant standardtekstene til De kristne greske skrifter er Westcott og Horts tekst og Nestle og Alands tekst
Moderne oversettelser
De fleste moderne bibeloversettelser er utarbeidet på grunnlag av originalspråklige standardtekster
De hebraiske skrifter
Huler i Qumran, ved Dødehavets nordvestbredd, hvor det ble funnet mange gamle skriftruller med tekster fra Bibelen
Del av den av Dødehavsrullene som omfatter hele Jesajas bok (datert til slutten av 100-tallet f.v.t.). Da den ble sammenlignet med den massoretiske tekst, som er over tusen år yngre, fant man bare mindre forskjeller, og da stort sett i stavemåten
Del av Aleppo-kodeksen. Legg merke til at den hebraiske bokstaven ʽạjin er plassert høyere enn de andre som en markering av at den er den midterste bokstaven i Salmene (80: 13). I massoretenes marginalnote blir oppmerksomheten spesielt henledet på denne bokstaven. De tidlige avskriverne pleide til og med å telle bokstavene de skrev av! Massoretene føyde til vokaler og aksenttegn som kan ses over og under konsonantteksten
De kristne greske skrifter
Rylands-papyrus 457 (P52) – begge sider av et fragment av Johannes’ evangelium som er datert til første halvdel av 100-tallet, altså bare noen få tiår etter at originalen var blitt skrevet
Codex Sinaiticus – en velinkodeks fra 300-tallet som inneholder De kristne greske skrifter i sin helhet samt deler av Septuaginta, en oversettelse av De hebraiske skrifter til gresk
Katarinaklostret ved Sinai-fjellet, hvor Codex Sinaiticus ble funnet. Håndskriftet finnes nå i British Library
Et sammenlignende studium av tusener av gamle håndskrifter viser at De hellige skrifter er blitt overlevert oss i en pålitelig form. Som sir Frederic Kenyon sa: «Sluttresultatet av alle disse funn og av forskningen tjener til å styrke beviset for den Hellige Skrifts ekthet, og vår overbevisning om at vi har i våre hender Guds sanne og i alt vesentlig uforvanskede ord.» – Bibelen – håndskrifter, funn og forskninger, 1951 (utgitt på engelsk i 1937), s. 118.