HESTEBØNNER

[hebr. pol].

Det hebraiske ordet svarer til det arabiske ful og blir satt i forbindelse med hestebønnen, Vicia faba, en ettårig plante som blir dyrket i stort omfang i Syria og Palestina. Man har funnet hestebønner i egyptiske mumiekister, noe som viser at man allerede i oldtiden benyttet slike bønner i Egypt.

Planten er hardfør og opprettstående og blir ca. 1 m høy. Den avgir en deilig duft i blomstringstiden. Når belgene er modne, er de store og tykke, og selve bønnene er brune eller svarte. Planten sås etter det tidlige regnet om høsten og høstes vanligvis sent om våren, henimot slutten av bygg- og hvetehøsten. De innhøstede plantene renses omtrent på samme måte som korn. Umodne, grønne belger kan kokes hele som en grønnsak, mens de modne bønnene ofte kokes eller stekes sammen med olje og kjøtt.

Da David drog bort fra Jerusalem og gikk over Jordan på grunn av Absaloms opprør, ble han og hans følge tatt imot i Mahanajim av en gruppe som frivillig kom med utstyr og matvarer, blant annet hestebønner. (2Sa 17: 24–29) Esekiel fikk beskjed om å blande hestebønner med linser og forskjellige kornsorter og lage et grovt brød som han skulle spise etter vekt for å skildre en kommende hungersnød. – Ese 4: 9, 10.