CÆSAREA FILIPPI

(Cæsarẹa Filịppi) [Filips Cæsarea].

En by som lå ved Jordan-elvens utspring, der hvor man i dag finner landsbyen Banyas. Denne lille landsbyen ligger 350 m over havet i et meget naturskjønt område og er på tre sider omgitt av fjell, deriblant Hermon-fjellet med sin snøkledde topp som reiser seg majestetisk mot nordøst. Mot vest strekker det seg en frodig, grønn slette som blir vannet av en av Jordans hovedkilder som har sitt utspring i en nærliggende hule.

Byen var skueplass for et slag mellom Egypts styrker og Antiokhos IIIs (den stores) styrker (ca. 200 f.v.t.), hvor den sistnevnte gikk seirende ut av kampen. Den gang het byen Paneas, et navn den hadde fått til ære for den hedenske fruktbarhetsguden Pan, som ble tilbedt der. I år 20 f.v.t. gav keiser Augustus byen til Herodes den store, som så bygde et hvitt marmortempel på stedet og viet det til Augustus. Herodes’ sønn, tetrarken Filip, utvidet og forskjønnet senere byen til ære for keiser Tiberius. Den fikk da navnet Cæsarea, og for å skille den fra havnebyen med samme navn kalte man den Cæsarea Filippi. Enda senere ble den på nytt utvidet og utsmykket, av Herodes Agrippa II, og navnet ble forandret til Neronias, men dette navnet gikk hurtig ut av bruk etter Neros død. Josefus forteller at general Titus arrangerte gladiatorkamper der etter ødeleggelsen av Jerusalem i år 70, idet han brukte jødiske fanger som ofre. (Den jødiske krig, København 1997, 7. bok, kap. 2, pkt. 1 [s. 393]) Med tiden fikk byen tilbake sitt gamle navn, Paneas, som på arabisk (som ikke har noen «p») ble til Banyas.

Det var på vei til «landsbyene ved Cæsarea Filippi» at Jesus stilte sine disipler spørsmålet: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?», et spørsmål som førte til den betydningsfulle samtalen om den klippen som den kristne menighet er bygd på, og om bruken av himlenes rikes nøkler. – Mr 8: 27; Mt 16: 13–20.