KARMEL

(Kạrmel) [frukthage].

Navn på både en fjellkjede og en by. Det hebraiske ordet karmẹl betyr «frukthage». – Jes 16: 10; 32: 15; Jer 2: 7.

1. Fjellkjeden Karmel er en kileformet utløper fra den sentrale fjellkjeden i Israel som strekker seg nordvestover inntil den ender som et forberg ved Middelhavet. Utenfor dette forberget er kyststripen under 200 m bred. Karmel-fjellkjeden er omkring 50 km lang. I sørøst ender den ved Dotan-sletten, like nord for Samaria-fjellene. Den er naturlig tredelt: Fjellryggene i nordvest og i sørøst er atskilt av en lavere høyslette i midten. Det høyeste punktet (545 m over havet) er i den nordvestlige delen, som ligger nordvest for Isfiya. Man vet ikke sikkert om navnet Karmel i bibelsk tid ble brukt om hele fjellkjeden eller bare om den nordvestlige fjellryggen, som er 21 km lang. Denne sistnevnte delen går i vår tid under betegnelsen Karmel-fjellet (Jabal al-Karmal; Har Karmel). I den sørøstlige enden av denne delen lå Jokneam, en kanaaneisk kongeby. Det blir sagt om den at den lå «ved Karmel». Dette blir ikke sagt om Megiddo og Ta’anak, som lå ved østsiden av den sørøstlige delen. – Jos 12: 22.

Det området som israelittene drog inn i da de gikk over Jordan, kan grovt inndeles i tre deler som alle strekker seg i retningen nord-sør: Jordandalen, fjellandet og kystsletten. Ved fjellkjeden Karmel blir imidlertid dette mønsteret brutt. Her blir den store nord-sørgående fjellkjeden delt opp av den velkjente Jisre’el-sletten (Esdrelon-sletten), som ligger langs den sørøstlige delen av Karmel-fjellkjeden. Dessuten skyter det forberget som Karmel danner, ut i kystsletten langs Middelhavet og deler den opp i Asjer-sletten (nord for Karmel) og Saron-sletten og Filistersletten (sør for Karmel). Rett nord for Karmel trekker kystlinjen seg brått tilbake og danner Akkabukta, hvor den viktige havnebyen Haifa ligger. Karmel utgjorde en del av grensen for Asjers stammes område. – Jos 19: 24–26.

Karmel utgjorde en naturlig hindring for karavaner og hærer som var på vei mellom Mesopotamia og Egypt. De østvendte skråningene (mot Asjer-sletten og Jisre’el-sletten) er svært bratte. I tillegg var Karmel-fjellkjeden allerede i gammel tid tett bevokst med trær og busker, noe som gjorde det vanskelig å forsere den. Det er en smal landstripe mellom Middelhavet og foten av forberget, men å følge denne ruten innebar en stor omvei, og en framrykkende hær ville dessuten her være sårbar. Derfor foregikk det meste av ferdselen gjennom fjellpassene. Det var slike pass ved festningsbyene Jokneam og Ta’anak, men passet ved Megiddo, som lå mellom disse to, var mye lettere å forsere og var derfor det som hadde størst betydning. En annen viktig rute førte sørover fra byen Megiddo, hvor flere viktige ruter møttes, fortsatte langs den sørlige delen av Karmel-fjellkjeden og dreide så mot vest og ut mot kysten over Dotan-sletten.

Karmel blir ofte nevnt i forbindelse med slike fruktbare områder som Libanon, Saron og Basjan. (Jes 35: 2; Jer 50: 19) Kong Ussia, «som elsket jordbruk», hadde jordbrukere og vindyrkere på Karmel (2Kr 26: 10), og man har funnet restene av tallrike uthogde vinpresser og oljepresser i dette området. Profetene illustrerte de katastrofale følger som Jehovas ugunstige dom over Israel kom til å få, med det at Karmels frodige vegetasjon visnet. (Jes 33: 9; Am 1: 2; Na 1: 4) I fjellets skråninger, hvor det stadig blåser vinder fra havet, finnes det den dag i dag frukthager, olivenlunder og vinmarker, og om våren er de kledd i en storslått blomsterprakt. I Høysangen (7: 5) blir den sjulamittiske pikens hode sammenlignet med Karmel, et bilde som enten henspiller på hennes hårprakt eller på hvordan hennes vakre hode kneiste over halsen. Det majestetiske inntrykket Karmel gir, især forberget, som reiser seg på en imponerende måte ved kysten, omtrent slik Tabor-fjellet gjør på Jisre’el-sletten, ble også brukt som bilde på Nebukadnesars statelige skikkelse idet han rykket fram mot Egypt. – Jer 46: 18.

Det ser ut til at Karmel var et av de stedene hvor Samarias innbyggere helst søkte tilflukt når faren truet. Dette var slett ikke den høyeste fjellkjeden, men fordi området var tynt befolket og tett bevokst med skog, og fordi det var tallrike huler i de bløte kalksteinsklippene, var det lett for flyktninger å finne seg et skjulested der. Profeten Amos forutsa imidlertid at det ville være nytteløst å skjule seg på et slikt tilfluktssted for dem som prøvde å flykte fra Jehovas rettferdige dom. – Am 9: 3.

Karmel blir i første rekke omtalt i forbindelse med profetene Elias og Elisjas gjerning. (BILDE: bd. 1, s. 950) Det var her Elia fikk kong Akab til å kalle folket sammen for å være vitne til styrkeprøven mellom Ba’al, representert ved 450 Ba’al-profeter, og den sanne Gud, Jehova, representert ved Elia. (1Kg 18: 19–39) Etter at styrkeprøven var gjennomført, sørget Elia for at de falske profetene ble ført ned til Kisjon-elvedalen, som går langs østsiden av Karmel og fører ned til Akkabukta, og drepte dem der. (1Kg 18: 40) På toppen av Karmel bad Elia så om at Jehova måtte gjøre slutt på tørken, som hadde vart i tre og et halvt år, og herfra kunne tjeneren hans etter hvert se den lille skyen som var et forvarsel om det kraftige regnskyllet som skulle komme. (1Kg 18: 42–45; Jak 5: 17) Fra Karmel løp nå Elia helt til Jisre’el, en strekning på minst 30 km, og med Jehovas hjelp løp han så raskt at han kom fram før Akabs vogn. – 1Kg 18: 46.

Etter at Elia og Elisja, hans etterfølger, hadde skilt lag ved Jordan-elven, drog Elisja fra Jeriko til Karmel via Betel. (2Kg 2: 15, 23, 25) Elisja befant seg igjen ved Karmel da kvinnen fra Sjunem (som lå et lite stykke nord for Jisre’el) kom for å be ham om hjelp fordi sønnen hennes var død. – 2Kg 4: 8, 20, 25.

2. En by i Judas fjellområde (Jos 15: 1, 48, 55) som av de fleste geografer blir satt i forbindelse med Khirbet al-Kirmil (Horvat Karmel), som ligger 11 km sørsørøst for Hebron.

Kong Saul reiste «et minnesmerke [hebr. jadh]» i Karmel, åpenbart til minne om sin seier over amalekittene. (1Sa 15: 12) Det hebraiske ordet jadh blir vanligvis oversatt med «hånd», men det kan også betegne et «minnesmerke», noe som framgår av at verbet «reise» blir brukt i forbindelse med det Saul gjorde, og av at «Absaloms Minnesmerke [jadh]», som ble reist mange år senere, blir omtalt som en støtte. – 2Sa 18: 18.

På den tiden da David var på flukt for kong Saul, som ville drepe ham, hadde ’karmelitten Nabal’ (som tydeligvis ikke bodde i byen Karmel, men i Maon, som lå ikke langt unna) sine store hjorder på beite på de kuperte beitemarkene ved Karmel. (1Sa 25: 2; 30: 5; 2Sa 2: 2; 3: 3) Da Nabal ikke ville gi Davids menn matvarer til gjengjeld for den beskyttelse de hadde gitt ham, greide Nabals hustru, «Abigajil fra Karmel», ved sin rådsnare og taktfulle inngripen å få David til ikke å pådra seg blodskyld. (1Sa 25: 2–35) Abigajil ble senere gift med David. – 1Sa 25: 36–42; 27: 3; 1Kr 3: 1.

«Karmelitten Hesro» var blant «de veldige menn» i Davids hær. – 2Sa 23: 8, 35; 1Kr 11: 26, 37.