BILLEDSKJÆRING, BILLEDHOGGING, GRAVERING
Det å skjære ut, hogge ut eller risse inn mønstre, bokstaver, bilder eller skulpturer i tre, stein, metall eller leire. Begrepene er brukt nokså mye om hverandre, som oversettelse av en rekke forskjellige hebraiske ord. Det hebraiske ordet som er brukt oftest, pẹsel, er oversatt med «utskåret bilde».
Antageligvis er Judas seglring den første graverte gjenstanden som er nevnt i Bibelen. (1Mo 38: 18) Graveringer ble gjerne risset inn med spisse jernredskaper, men også diamantspisser ble brukt. (Jer 17: 1) De ti bud ble imidlertid risset inn i stein med Guds «finger». – 2Mo 31: 18; 32: 16; 34: 1; 2Kt 3: 7.
Det forbudet som ble gitt til Israel mot å lage utskårne bilder i den hensikt å tilbe dem, er framsatt første gang i De ti bud (2Mo 20: 4) og blir senere gjentatt. «Forbannet er den mann som lager et utskåret bilde.» (5Mo 27: 15; 4: 16, 23; 5: 8) Om og om igjen pekte profetene på hvor tåpelig det er å lage og dyrke utskårne bilder, og de fordømte en slik handlemåte. (Sl 97: 7; Jes 42: 17; 44: 9–20; 45: 20; Jer 10: 14, 15; Na 1: 14; Hab 2: 18) Når Guds paktsfolk viste utskårne bilder ærbødighet i tilbedelsen, var dette ensbetydende med at de ikke gav Jehova Gud den udelte hengivenhet som tilkommer ham. Det er derfor naturlig at israelittene mistet Guds gunst når de falt fra og dyrket utskårne bilder som de hadde laget med sine egne hender. – Dom 18: 18, 30, 31; 2Kg 21: 7–9; 2Kr 33: 7, 22; Ese 8: 10.
De utskårne bildene som ble laget til tabernaklet og til det store templet Salomo bygde, skulle ikke tilbes, men skulle tjene som utsmykning og ha symbolsk betydning. Det var Jehova som gav befaling om at disse skulle lages, og han la sin ånd på Besalel og Oholiab, to dyktige kunsthåndverkere som ble satt til å føre tilsyn med byggingen av tabernaklet og til å lære opp andre i dette arbeidet. (2Mo 35: 30–35) Lampestaken, kjerubene på lokket til Arken, de tolv edelstenene på øversteprestens bryststykke, som navnene på de forskjellige stammene var inngravert på, og gullplaten på hans turban, hvor ordene «Hellighet hører Jehova til» var inngravert – alt dette er eksempler på skulpterings- og graveringsarbeid i forbindelse med tabernakelordningen hvor man benyttet gull og edelstener. (2Mo 25: 18, 19, 31–40; 28: 2, 21, 36) I Salomos tempel var det utskårne relieffer i sedertre som forestilte kjeruber, palmer og blomster, samt gresskarformede ornamenter, alt kledd med gull. (1Kg 6: 18–35; 2Kr 2: 7) Det var også en mengde utskjæringer i det templet Esekiel så i et syn. – Ese 41: 17–20.
På bakgrunn av at Gud fordømmer tilbedelse av utskårne bilder, er det ikke overraskende at de religiøse bilder som arkeologer har funnet i Palestina, er av hedensk opprinnelse eller bærer preg av hedensk påvirkning. Israelittene unnlot ikke bare å lage monumenter som forestilte deres store ledere, men avholdt seg også fra å hogge ut relieffer med skildringer av deres militære seirer. Men relieffer, statuer og lignende kulturgjenstander fra Egypt, Assyria, Babylonia og Persia har kastet lys over disse gamle folkeslagenes tilbedelse, deres krigføring og deres dagligliv. Andre arkeologiske funn viser at man benyttet stein, leire, tre, glass, elfenben, edelstener, ben, gips, skjell, metaller og alabast i framstillingen av troner, løvefigurer, søyler, smykker, signetringer og seglstempler, sarkofager, steintavler, møbler, veggdekorasjoner og redskaper.