KRISTNE GRESKE SKRIFTER, DE
Den siste delen av Bibelen, vanligvis kalt Det nye testamente. Betegnelsen De kristne greske skrifter blir brukt for at man skal skjelne mellom disse skriftene og Septuaginta, den førkristne greske oversettelsen av De hebraiske skrifter. – Se BIBELEN.
De kristne greske skrifter består av 27 kanoniske bøker. Disse bøkene ble skrevet under inspirasjon etter Jesu død, og det var åtte menn som førte dem i pennen: Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Paulus, Jakob, Peter og Judas. Ikke alle disse mennene fulgte Jesus da han utførte sin tjeneste på jorden. Bare om de tre apostlene Matteus, Johannes og Peter vet man med sikkerhet at de gjorde det. Markus kan ha vært den ’unge mannen’ som fulgte etter Jesus da han var blitt arrestert. (Mr 14: 51, 52) På pinsedagen og i dagene før pinsen var Jakob, Judas og kanskje også Markus til stede sammen med de ovennevnte apostlene. (Apg 1: 13–15; 2: 1) Senere ble apostelen Paulus omvendt. Alle disse skribentene ble nær knyttet til det styrende råd i menigheten i Jerusalem i det første århundre.
Hvilket språk ble så disse bøkene opprinnelig skrevet på? Matteus’ bok ble opprinnelig skrevet på hebraisk og senere oversatt til gresk, mens alle de øvrige 26 bøkene ble skrevet på det fellesgreske språk, koiné, datidens internasjonale språk. – Se MATTEUSEVANGELIET.
Det var ingen tilfeldighet at disse kristne mennene, som alle var jøder av fødsel (Ro 3: 1, 2), skrev og spredte sine skrifter på gresk. Disse skriftene var ikke private meddelelser. Det var meningen at de skulle sirkulere vidt og bredt, og at de skulle bli lest og studert av alle menighetene. (Kol 4: 16; 1Te 5: 27; 2Pe 3: 15, 16) Skribentene var pålagt av Gud å utbre dette gode budskapet og denne læren til den fjerneste del av jorden, til steder hvor folk ikke leste hebraisk eller latin. (Mt 28: 19; Apg 1: 8) Også i distrikter som lå nærmere Palestina, var det et voksende, stort antall ikke-jøder som sluttet seg til de lokale menighetene. Når skribentene siterte fra De hebraiske skrifter, benyttet de dessuten ofte den greske oversettelsen Septuaginta.
Nedenfor følger en kronologisk liste over bøkene i De kristne greske skrifter med angivelse av det omtrentlige årstall (e.v.t.) da de ble skrevet: Matteus (41); 1. og 2. Tessaloniker (50 og 51); Galaterne (50–52); 1. og 2. Korinter (55); Romerne (56); Lukas (56–58); Efeserne, Kolosserne, Filemon, Filipperne (60–61); Hebreerne, Apostlenes gjerninger (61); Jakob (før 62); Markus (60–65); 1. Timoteus, Titus (61–64); 1. Peter (62–64); 2. Peter (64); 2. Timoteus, Judas (65); Åpenbaringen (96); Johannes og 1., 2. og 3. Johannes (98). De kristne greske skrifter ble altså fullført på under 60 år, mens det tok nesten 1100 år å fullføre De hebraiske skrifter.
Da bøkene i De kristne greske skrifter ble samlet i ett bind, ble de ikke ordnet i den rekkefølge de ble skrevet. De ble ordnet i en logisk rekkefølge etter innhold. Inndelingen kan beskrives slik: (1) de fem historiske bøkene, nemlig evangelieberetningene og Apostlenes gjerninger, (2) de 21 brevene og (3) Åpenbaringen.
De fire evangelieberetningene (ordet «evangelium» betyr «godt budskap»), som ble skrevet av Matteus, Markus, Lukas og Johannes, er fire uavhengige historiske beretninger om Jesu liv og virksomhet. De tre første blir av og til kalt synoptiske (som betyr «med samme syn») fordi de, til forskjell fra Johannesevangeliet, beskriver Jesu tjeneste ut fra omtrent samme synspunkt, selv om hvert av dem gjenspeiler skribentens egenart. Johannesevangeliet kommer med utfyllende detaljer som de tre andre ikke har tatt med. Deretter følger logisk nok Apostlenes gjerninger, som inneholder den kristne menighets historie fra pinsedagen, da den ble opprettet, og videre framover i tiden til nesten 30 år etter Jesu død.
De 21 brevene som følger etter de historiske beretningene, handler om menighetens interne forhold, dens problemer, dens offentlige forkynnelse, dens andre privilegier og dens håp. Paulus nevnes som skribent i 13 av brevene. Det er en vanlig oppfatning at også Hebreerbrevet er skrevet av Paulus. Etter disse skriftene følger en gruppe brev som for det meste ble skrevet til alle menighetene i sin alminnelighet, av Jakob, Peter, Johannes og Judas. Til sist, som en storslått avslutning på hele Bibelen, kommer Åpenbaringen med dens forhåndsskildring av store framtidige begivenheter.
I hvilken utstrekning siterte de som skrev De kristne greske skrifter, fra De hebraiske skrifter?
De som skrev De kristne greske skrifter, siterte flere hundre ganger fra De hebraiske skrifter. I Ny verden-oversettelsen blir 320 passasjer i De kristne greske skrifter regnet som direkte sitater fra De hebraiske skrifter. Ifølge en liste som er publisert av Westcott og Hort, er det samlede antall sitater og henvisninger omkring 890. (The New Testament in the Original Greek, Graz 1974, bd. I, s. 581–595) Alle de inspirerte kristne skribentene henter eksempler fra De hebraiske skrifter. (1Kt 10: 11) De kristne skribentene benyttet utvilsomt Guds navn, Jehova, når de siterte fra De hebraiske skrifter. De erkjente at De hebraiske skrifter hørte med til hele den Skriften som er inspirert av Gud og nyttig til å gjøre gudsmennesket fullstendig utrustet til all god gjerning. – 2Ti 3: 16, 17; 2Pe 1: 20, 21.
Etter apostlenes død siterte uinspirerte skribenter flittig fra De greske skrifter, akkurat som de inspirerte kristne bibelskribentene hadde sitert fra det som ble skrevet før deres tid.
Det finnes i dag over 13 000 papyrus- og velinhåndskrifter som inneholder alle eller deler av De kristne greske skrifter, og som daterer seg fra tiden fra 100-tallet til 1500-tallet. Av disse håndskriftene er omkring 5000 på gresk. De øvrige er på forskjellige andre språk. Over 2000 av de gamle håndskriftene inneholder evangelieberetningene, og over 700 inneholder Paulus-brevene. De originale håndskriftene foreligger ikke, men de eldste avskriftene er fra 100-tallet, noe som er temmelig nær den tiden da originalene ble skrevet. Ved hjelp av denne store mengden håndskrifter har greskkyndige i årenes løp, ved et sammenlignende studium, kunnet utarbeide en meget nøyaktig gresk bibeltekst som i mange henseender utgjør en sikkerhet for at våre nåtidige oversettelser av De kristne greske skrifter er pålitelige. – Se BIBELHÅNDSKRIFTER.
Denne veldige mengden av håndskrifter har fått en forsker til å bemerke: «De fleste ordene i Det nye testamente er hevet over all kritisk analyse, for det foreligger ingen varianter, og de kan bare skrives av. . . . Hvis en ser bort fra forholdsvis ubetydelige ting, så som en forandring i ordstillingen, det at artikkelen er innskutt eller utelatt i forbindelse med egennavn, og lignende, kan de ordene som etter vår oppfatning fortsatt er gjenstand for tvil, neppe utgjøre mer enn en tusendel av hele Det nye testamente.» (The New Testament in the Original Greek, bd. I, s. 561) Følgende uttalelse av Jack Finegan føyer seg til denne bemerkningen: «Det tidsmessig sett nære forhold mellom de eldste håndskriftene til Det nye testamente og originaltekstene er også intet mindre enn forbløffende. . . . Når det gjelder de håndskrifter vår kunnskap om skriftene til de fleste klassiske forfattere er avhengig av, er de eldste av dem fra en tid mellom 800-tallet og 1000-tallet e.Kr. . . . Det er derfor slik at teksten til Det nye testamente kan fastslås med større sikkerhet enn teksten til noen annen bok fra oldtiden. De ordene Det nye testamentes skribenter rettet til datidens verden, har nådd milevis utover og århundrer framover til oss i en form som i det store og hele er uforandret, og avgjort med usvekket kraft.» – Light From the Ancient Past, 1959, s. 449, 450.
Som en vesentlig del av Guds skrevne Ord er De kristne greske skrifter av uvurderlig verdi. De inneholder fire beretninger om Guds enbårne Sønns tjeneste, hans opprinnelse, hans lære, hans eksempel, hans offerdød og hans oppstandelse. Den historiske beretningen om opprettelsen av den kristne menighet og utgytelsen av den hellige ånd, som bidrog til menighetens store framgang, og opplysningene om menighetens problemer og hvordan de ble løst – alt dette er av vesentlig betydning for den sanne kristne menighets virksomhet i vår tid. De enkelte bøkene som ble skrevet uavhengig av hverandre til bestemte personer eller med tanke på spesielle situasjoner eller i en spesiell hensikt, utgjør til sammen en stor og fullstendig helhet hvor ingen detaljer mangler. De gjør den bibelske kanon fullstendig og er nå av universell betydning og interesse og angår først og fremst det åndelige Israel, som er Guds menighet, men også alle andre mennesker som søker å oppnå Guds godkjennelse.
Artiklene om de enkelte av de 27 bøkene inneholder nærmere opplysninger om bøkenes innhold, om hvem som har skrevet dem, om når de ble skrevet, og om bevisene for at de er autentiske.