KRYSOLITT

En gjennomsiktig eller gjennomskinnelig, gul eller grønn halvedelsten, et magnesium-jernsilikat. Den forekommer som regel i vulkanske bergarter, men også i dolomitt og i enkelte kalksteinarter, i kompakt eller krystallinsk form eller i form av kornete klumper. Ordet krysolitt kommer av det greske ordet khrysọlithos, som betyr «gullstein». Det ser ut til at i hvert fall noen i oldtiden brukte navnet om flere edelstener av gul farge. Man har funnet krysolittkrystaller av særlig god kvalitet i Egypt.

I samsvar med Jehovas instrukser brukte man en krysolittstein (hebr. tarsjịsj; LXX: khrysọlithos) for å representere en av Israels tolv stammer på «domsbryststykket», som Aron bar. Den satt som den første steinen i fjerde rad. (2Mo 28: 2, 15, 20, 21; 39: 13) Krysolitt var også blant de edelstenene som «dekket» kongen i Tyrus. – Ese 28: 12, 13.

Etter at Esekiel hadde fått to syner hvor han blant annet så fire hjul, sa han at «hjulenes utseende . . . var som gløden av krysolitt». (Ese 1: 15–21; 10: 9) Den sjulamittiske piken sammenlignet sin elskede hyrdes hender med «sylindere av gull, fylt med krysolitt». Gullsylinderne skal kanskje henspille på fingrene og krysolittfyllingene på neglene. (Høy 5: 14) Daniel nevnte krysolitt i sin beskrivelse av ’en mann kledd i lin’ som kom for å forklare ham hva som skulle hende hans folk «i dagenes siste del». (Da 10: 5, 6, 14) Og i sitt syn av Det nye Jerusalem så apostelen Johannes at bymurens sjuende grunnstein var en krysolitt, og at navnet på en av «Lammets tolv apostler» var inngravert på den. – Åp 21: 2, 10, 14, 20; se EDELSTENER.