DEDAN

(Dẹdan).

1. En kusjitt i Ra’amas slektslinje. (1Mo 10: 7; 1Kr 1: 9) Hans etterkommere bosatte seg øyensynlig i en del av Arabia.

2. En etterkommer av Abraham gjennom Joksjan. (1Mo 25: 3; 1Kr 1: 32) De dedanittene som nedstammet fra Joksjan, bosatte seg øyensynlig sør og sørøst for det lovte land, i et område som stort sett svarte til det landet Abraham sendte alle sine sønner med Ketura til. – 1Mo 25: 6.

Ettersom begge de dedanittiske slektene (Ra’amas slekt og Joksjans slekt) tydeligvis bosatte seg i deler av Arabia, er det usikkert hvilket Dedan det dreier seg om når navnet forekommer i senere bøker i Bibelen. Man kan imidlertid si at når det forekommer i forbindelse med andre semittiske folkeslag, som Edom, Tema og Bus, er det sannsynlig at det er tale om Joksjans etterkommere. Dedan blir for eksempel nevnt som det ene ytterpunktet av Edom, som skulle bli til et herjet sted. (Ese 25: 13) Dedan, på «ørkensletten», blir også oppfordret til å flykte for de invaderende hærstyrkene. Karavanene fra Dedan må søke ly i skogen, mens innbyggerne i Tema, det området de tydeligvis flykter gjennom, blir oppfordret til å sørge for mat og drikke til de flyktende. (Jes 21: 11–15; Jer 49: 8) I likhet med Edom ville Dedan også til slutt bli tvunget til å drikke av begeret med Jehovas voldsomme harmes vin. – Jer 25: 15, 21, 23.

Noen bibelkommentatorer forbinder Dedan med oasen al-Ula 120 km sørvest for Taima.

Andre henvisninger til Dedan gir ingen ledetråder med hensyn til hvorvidt det siktes til et hamittisk eller et semittisk folk. I Esekiel 27: 15, 20 blir det for eksempel nevnt at Dedan drev handel med Tyrus. Og Dedan ser av selviske grunner fram til den plyndring av Guds folk som Gog av Magog planlegger. – Ese 38: 13.