DRAGE

Ordet kommer fra det greske ordet drạkon, som betegner et fryktinngytende uhyre, en slangelignende oppsluker. Ordet «drage», som står for Satan Djevelen, forekommer 13 ganger i Bibelen, men bare i Åpenbaringen, som i vid utstrekning gjør bruk av symboler. Det er han som er ’den store, ildfargete dragen, med sju hoder og ti horn’ og med en hale som drar «en tredjedel av himmelens stjerner» med seg, nemlig de englene som før vannflommen ble forledet til å materialisere seg som mennesker, og som deretter ble demoner. (Åp 12: 3, 4; Jud 6) Sammen med disse demonene blir dragen, Satan, kastet ut av himmelen og ned til jordens nærhet. «Og den store drage ble kastet ned, den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan.» (Åp 12: 7–9) I denne fornedrede tilstand forfølger han resten av Guds ’kvinnes’ ætt, de som «har det arbeid å vitne». – Åp 12: 13–17.

Det er også den dragelignende Satan som gir makt og stor myndighet til det symbolske villdyret med sju hoder og ti horn, og som derfor blir tilbedt av folkeslagene på «hele jorden». (Åp 13: 2–4) I et syn ser Johannes også at de kvekkende, froskelignende «uttalelser inspirert av demoner» som går ut til «kongene på hele den bebodde jord», kommer fra dragens, eller Satans, munn, og også fra «villdyrets» og «den falske profets» munn. Hensikten med dem er å samle disse herskerne og deres tilhengere «til krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag . . . til det sted som på hebraisk kalles Har-Magedon [Harmageddon]». (Åp 16: 13–16) Etter denne krigen, den største av alle kriger, skal den «engel» som kommer ned fra himmelen, gripe «dragen, den opprinnelige slange, som er Djevelen og Satan», og holde ham bundet i avgrunnen i tusen år. – Åp 20: 1–3; se SATAN.