DUMA

(Dụma).

1. Den sjette som er nevnt blant Ismaels tolv sønner. Duma ble svoger til sin halvfetter Esau da denne giftet seg med hans søster Mahalat. Duma ble også høvding og overhode for en klan, eller nasjon, i tråd med et løfte Jehova hadde gitt Abraham. – 1Mo 17: 20; 25: 14–16; 28: 9; 1Kr 1: 30.

Ismaelitten Duma har øyensynlig gitt navn til et område i Nord-Arabia omtrent midtveis mellom det lovte land og det sørlige Babylonia. Navnet ble bevart i navnet på en oase, Dumat al-Ghandal (nå kalt al-Jawf). Assyrerkongen Sankerib nevner et sted kalt Adummatu, som han sier lå «i ørkenen». Asarhaddon sier at hans far, Sankerib, erobret et sted som het Adumu.

2. En by som er oppført blant de byene som ble tildelt Juda stamme etter at Josva hadde inntatt det lovte land. (Jos 15: 52) Den lå i fjellområdet og antas å være identisk med Khirbet Domeh al-Deir (Duma), som ligger 15 km sørvest for Hebron.

3. Jesaja 21: 11 inneholder et utsagn mot «Duma». Men like etterpå er «Se’ir» nevnt, noe som kan tyde på at budskapet er rettet mot Edom. (1Mo 32: 3) I den greske oversettelsen Septuaginta står det «Idumea» (edomittenes land) i stedet for «Duma» i Jesaja 21: 11.