ØRERING, ØREDOBB

En ring eller et annet smykke som blir båret i øret. Det ser ikke ut til at hebreerne hadde et bestemt ord for «ørering», for ett av de ordene de brukte om dette smykket (nẹzem), blir også brukt om en nesering. (Ord 11: 22; 2Mo 32: 2) Ut fra den sammenheng nẹzem forekommer i, er det noen ganger, skjønt ikke alltid, mulig å avgjøre om det dreier seg om en ørering eller om en nesering. Sannsynligvis hadde øreringer og neseringer ofte nesten samme form. Det hebraiske ordet ʽaghịl blir også brukt om en ørering og betegner et sirkelformet smykke. – 4Mo 31: 50; Ese 16: 12.

I mange av oldtidens folkeslag bar både menn, kvinner og barn øreringer. At menn i mange land bar øreringer, framgår av framstillinger av utlendinger på egyptiske monumenter. Det ser imidlertid ikke ut til at det var vanlig i Egypt at menn brukte øreringer, og man vet ikke med sikkerhet om israelittiske menn hadde for vane å gå med øreringer eller ikke. Midjanittene gikk med øreringer, og israelittene tok slike smykker som en del av sitt krigsbytte. (4Mo 31: 1, 2, 50) Da Aron skulle gå i gang med å lage gullkalven i ødemarken, sa han til israelittene: «Riv av de øreringene av gull som deres hustruer, deres sønner og deres døtre har i ørene, og kom til meg med dem.» – 2Mo 32: 1–4.

Egyptiske kvinner gikk ofte med øreringer med en diameter på 4–5 cm. Noen ringer var enda større og bestod av opptil seks enkelte ringer som var loddet sammen. I Tebe har man funnet øresmykker av sølv, både ringer og andre typer. Noen av egypternes øreringer var, i likhet med assyrernes, kunstferdig utformet; de kunne for eksempel være korsformet. Øreringen ble vanligvis satt fast ved at selve ringen eller en krok på den ble stukket gjennom et hull i øreflippen.

Noen høytstående personer i det gamle Egypt bar noen ganger gulløresmykker som hadde form som en aspiskobra, med kroppen besatt med edelstener. I Midtøsten kunne øreringene være ringer med anheng av en eller annen slags smykkestein. Den hebraiske grunntekst viser at noen øresmykker tydeligvis var dråpeformet eller hadde et dråpeformet anheng. Det hebraiske ordet er netifọth (fra natạf, som betyr «å dryppe») og er oversatt med ’øredobb’. Det kan ha dreid seg om perler eller kuler av sølv eller gull, men smykkene blir ikke nærmere beskrevet i Bibelen. (Dom 8: 26) Øredobber var blant de tingene Jehova sa at han ville fjerne fra de hovmodige «Sions døtre». – Jes 3: 16, 19.

Trofaste hebreere og kristne gikk ikke med øreringer som amuletter, selv om andre i oldtiden gjorde det. Bibelen sier ikke uttrykkelig at de «øreringene» som fantes i Jakobs husstand, ble betraktet som amuletter, men Jakob gravde ned både «de fremmede guder» og de «øreringene» som hans husstand hadde, under det store treet like ved Sikem. (1Mo 35: 2–4) «Smykkene av summende sneglehus» som de hovmodige «Sions døtre» hadde, var amuletter av et eller annet slag, kanskje anheng til halskjeder eller øresmykker. – Jes 3: 20.

Da Israel fikk det privilegium å gi bidrag til tabernaklet, var øreringer blant de tingene som de som var ’villige av hjertet’, hadde med seg. (2Mo 35: 20–22) Flere hundre år senere sa Jehova til den symbolske kvinnen Jerusalem at han blant annet hadde vist henne kjærlighet ved å sette øreringer i hennes ører. (Ese 16: 1, 2, 12) Og Salomo brukte en gullørering som en illustrasjon da han sa: «En ørering av gull og et smykke av spesielt gull er en vis mann som gir irettesettelse, for det øre som hører.» – Ord 25: 1, 12.