ELHANAN

(Ẹlhanan) [Gud har vist gunst (velvilje); Gud har vært nådig].

1. Sønn av Ja’ir; den som slo i hjel Lahmi, gittitten Goliats bror, under en krig mot filisterne. (1Kr 20: 5) I 2. Samuelsbok 21: 19 blir Elhanan identifisert som «sønn av Ja’are-Orgim, betlehemitten», og det fortelles at det var han som slo i hjel Goliat. Det er imidlertid mange kommentatorer som tror at ordlyden i 2. Samuelsbok 21: 19 opprinnelig harmonerte med ordlyden i 1. Krønikebok 20: 5, og at forskjellene de to tekstene imellom skyldes en feil i avskrivningen. – Se JA’ARE-ORGIM; LAHMI.

2. Sønn av Dodo fra Betlehem; en av Davids «veldige menn». – 2Sa 23: 24; 1Kr 11: 26.