ELJADA

(Eljạda) [Gud har visst (kjent)].

1. En sønn av David som ble født i Jerusalem. (2Sa 5: 13–16; 1Kr 3: 5–8) I 1. Krønikebok 14: 7 kalles han Be’eljada.

2. Far til en motstander av Salomo som het Reson. – 1Kg 11: 23.

3. En benjaminittisk offiser som hadde kommandoen over 200 000 bueskyttere på den tiden da Jehosjafat var konge. – 2Kr 17: 12, 17.