ELJASJIB

(Ẹljasjib) [min Gud vender (fører) tilbake].

1. En levitt av Arons sønner på Davids tid som loddet for den ellevte avdelingen av prester falt på. – 1Kr 24: 1, 5, 6, 12.

2. Far til en Jehohanan. – Esr 10: 6.

3. En levittisk tempelsanger som var blant dem som sendte fra seg sine fremmede hustruer på Esras tid. – Esr 10: 16, 17, 23, 24, 44.

4. En etterkommer av Sattu som var blant dem som sendte bort sine fremmede hustruer. – Esr 10: 16, 17, 27, 44.

5. En etterkommer av Bani; han var blant dem som sendte bort sine fremmede hustruer. – Esr 10: 16, 17, 34, 36, 44.

6. Sønnesønn av Jesjua, som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon sammen med Serubabel. Eljasjib var øversteprest på Nehemjas tid, og han og de andre prestene gjenoppbygde Saueporten i Jerusalems mur. (Ne 12: 1, 10; 3: 1) Mens Nehemja var bortreist, besmittet Eljasjib templet ved å gjøre i stand en spisesal i templets forgård til sin slektning Tobia, som var ammonitt. Men da Nehemja kom tilbake, kastet han ut Tobias innbo og fikk renset spisesalene. Nehemja jaget også bort en av sønnene til Jojada, øverstepresten Eljasjibs sønn, fordi han var gift med en datter av horonitten Sanballat. – Ne 13: 4, 5, 7–9, 28.

7. Sønn av Eljoenai, en etterkommer av kong David. – 1Kr 3: 1, 5, 10, 24.