ELISJAMA

(Elisjạma) [min Gud har hørt (lyttet)].

1. En sønn av Ammihud av Efraims stamme; Josvas farfar. (4Mo 1: 10; 2: 18; 1Kr 7: 26, 27) Elisjama var en av de tolv høvdingene som Jehova utpekte til å hjelpe Moses og Aron med registreringen av de mennene som skulle tas ut til hæren i Israel. Han stod også over sin stammes hær. (4Mo 1: 1–4, 17; 2: 18; 10: 22) Da tabernaklet var blitt reist, frambar han en offergave sammen med de andre høvdingene, og på den sjuende dagen ved innvielsen av alteret frambar han sin egen offergave. – 4Mo 7: 1, 2, 5, 10, 11, 48–53.

2. En sønn av Jekamja av Juda stamme. – 1Kr 2: 3, 41.

3. En sønn av David som ble født i Jerusalem. Denne Elisjama blir kalt Elisjua i 2. Samuelsbok 5: 15, i 1. Krønikebok 14: 5 og i to hebraiske håndskrifter i 1. Krønikebok 3: 6. Elisjua blir vanligvis betraktet som det riktige navnet, ettersom navnet Elisjama forekommer igjen i 1. Krønikebok 3: 8 og derfor lett kan ha sneket seg inn i vers 6 ved en avskrivningsfeil. Men ettersom den hebraiske massoretiske tekst, den greske oversettelsen Septuaginta, den syriske oversettelsen Peshitta og den latinske oversettelsen Vulgata alle har navnet Elisjama i 1. Krønikebok 3: 6, er denne formen av navnet beholdt i Ny verden-oversettelsen og også i andre oversettelser.

4. En annen sønn av David som ble født i Jerusalem. – 2Sa 5: 16; 1Kr 3: 8; 14: 7.

5. En prest som i kong Jehosjafats dager «fortsatte å dra omkring i alle Judas byer og undervise blant folket» sammen med andre levitter og fyrster. – 2Kr 17: 1, 7–9.

6. En sekretær ved kong Jehojakims hoff. – Jer 36: 12, 20, 21.

7. Farfar til Ismael, som myrdet den jødiske stattholderen Gedalja. – 2Kg 25: 25; Jer 41: 1–3.