ELSABAD

(Ẹlsabad) [Gud har skjenket, gitt].

1. En av de raske og modige «veldige mennene» av Gads stamme som sluttet seg til David i ødemarken mens han ennå hadde «begrenset råderom» på grunn av kong Saul. Det fortelles at den ringeste av disse gadittene svarte til hundre, og at den største svarte til tusen. – 1Kr 12: 1, 8, 12, 14.

2. En levitt av korahittenes slekt; sønn av Sjemaja og sønnesønn av Obed-Edom. Elsabad var en dyktig mann og tjente i en av portvaktenes avdelinger på kong Davids tid. – 1Kr 26: 1, 4, 6–8, 12, 15, 19.