EFAI

(Ẹfai) [flygende skapning].

En netofatitt (Jer 40: 8) av Juda stamme. (1Kr 2: 50–54) Hans sønner var blant de førerne for de militære styrkene som ikke ble ført i landflyktighet til Babylon i 607 f.v.t. Efais sønner og andre førere for de militære styrkene og deres menn kom til Gedalja i Mispa, og han på sin side sverget overfor dem at det skulle gå dem godt. (Jer 40: 7–9) Disse sønnene av Efai ble øyensynlig drept av Ismael da denne slo Gedalja i hjel. – Jer 41: 3.