ESJTEMOA

(Esjtemọa), ESJTEMO (Ẹsjtemo) [muligens: sted hvor en lytter (dvs. til Guds ord)].

1. Sønn av Jisjbah eller muligens en by i Juda hvor mange av innbyggerne var etterkommere av Jisjbah. – 1Kr 4: 17.

2. En ma’akatitt; etterkommer av Hodia. – 1Kr 4: 19.

3. En by i Judas fjellområde som også ble kalt Esjtemo. Den ble opprinnelig tildelt Juda, men både byen og dens beitemarker ble senere overdratt til levittene. (Jos 15: 50; 21: 14; 1Kr 6: 57) Den svarer til den nåtidige landsbyen al-Samu (Eshtemoa), 15 km sørsørvest for Hebron. Kanskje identisk med nr. 1.

Esjtemoa var et av de stedene hvor David ofte oppholdt seg mens han var på flukt, og da han hadde vunnet en seier over en amalekittisk røverflokk, sendte han noe av byttet som gave til venner som han hadde der. – 1Sa 30: 26–28.