ETAM

(Ẹtam) [rovfuglers sted].

1. En simeonittisk bosetning i Judas område. (1Kr 4: 24, 32) Det er uvisst hvor den lå, men noen setter den i forbindelse med Tell Eitum (Tel Aitun), som har en sentral beliggenhet i Judas område, 44 km vest for En-Gedi og like langt sørvest for Jerusalem.

2. Etams steile klippe, hvor Samson bodde etter at han hadde brent filisternes åkrer. Tre tusen mann fra Juda førte ham fra denne klippen og tilbake til filisterne, etter at han hadde latt seg binde. (Dom 15: 8–13) Det lar seg ikke gjøre å stedfeste Etams steile klippe nøyaktig. Det kan ikke utelukkes at det er en forbindelse mellom den og en by med navnet Etam (nr. 3 nedenfor). Men bare 4 km østsørøst for det stedet hvor Samsons hjemby, Sora, antas å ha ligget (Dom 13: 2), finnes det en frittstående klippe, Araq Isma’in, hvor det er en høytliggende hule hvorfra det er vidt utsyn over Sjefela, som ligger like nedenfor. Det kan være at det er den som er identisk med Etams steile klippe, noe som i så fall passer godt til navnets betydning.

3. En by i Juda som trolig lå der hvor Khirbet al-Khokh ligger i dag, på en høyde 2,5 km sørvest for Betlehem. Det ser ut til at Etam og Betlehem ble grunnlagt av nære slektninger. (1Kr 4: 3, 4; se ATROT-BET-JOAB.) Ifølge Josefus tok kong Salomo seg ofte en morgentur i vognen sin de 13 kilometerne fra Jerusalem til Etan (Etam), hvor det var hager og elver. (Jewish Antiquities, VIII, 186 [vii, 3]) Etam ble gjenoppbygd og befestet av Salomos etterfølger, Rehabeam. (2Kr 11: 5, 6) Ifølge Talmud gikk det en akvedukt fra en kilde vest for Etam til Jerusalem. – Den babylonske talmud, Yoma 31a; Den palestinske (jerusalemske) talmud, Yoma 41a.