ETAN

(Ẹtan) [utholdende; vedvarende; stadig rennende].

1. En av fire menn som var vise, men ikke så vise som Salomo. (1Kg 4: 31) Det kan være at det var denne Etan som skrev Salme 89, for overskriften sier at den er skrevet av esrahitten Etan. I 1. Krønikebok 2: 6 er både Etan, Heman, Kalkol og Dara omtalt som sønner av Serah av Juda stamme, og disse kan være identiske med de mennene som er omtalt i 1. Kongebok. Etan omtales som far til Asarja. – 1Kr 2: 8; se ESRAHITT.

2. Far til Adaja og sønn av Simma, en levitt i Gersjoms slekt. – 1Kr 6: 41–43.

3. En sønn av Kisji (1Kr 6: 44), eller Kusjaja (1Kr 15: 17), en levitt i Meraris slekt. Etan var sanger og cymbalist. (1Kr 15: 19) Ettersom han er nevnt i nær forbindelse med Heman, har man antatt at han er identisk med den Jedutun som David utnevnte til å tjene framfor tabernaklet i Gibeon, og at navnet hans ble forandret fra Etan til Jedutun etter utnevnelsen. (Sml. 1Kr 15: 17, 19 med 1Kr 16: 39–41 og 25: 1.) – Se JEDUTUN nr. 1.