FYRFAT

Fyrfat ble brukt på forskjellige måter i forbindelse med tjenesten ved helligdommen. Det fantes fyrfat av gull, hvor man tydeligvis samlet vekestumper som ble fjernet fra lampene på lampestaken av gull. (2Mo 25: 38; 37: 23; 4Mo 4: 9) Til brennofferalteret hørte fyrfat av kobber som øyensynlig ble brukt til å ha asken oppi eller til å fjerne kull fra ilden med. (2Mo 27: 3; 38: 3) Fyrfat ble dessuten brukt til å brenne røkelse i. (3Mo 10: 1) Hver morgen og «mellom de to kveldene» lot øverstepresten velluktende røkelse ryke på røkelsesalteret av gull. – 2Mo 30: 7, 8.

Fyrfatene og alt det andre utstyret som ble brukt i forbindelse med lampestaken og brennofferalteret, skulle dekkes til når israelittene under sine vandringer brøt opp og tabernaklet skulle transporteres til et annet sted. – 4Mo 4: 9, 14.

Salomo laget fyrfat av gull og sølv til templet, som David under inspirasjon hadde fått byggeplanene til. Disse fyrfatene var muligens mer forseggjorte enn dem som ble brukt i tabernaklet i ødemarken. (1Kg 7: 48–50; 1Kr 28: 11–19; 2Kr 4: 19–22) Fyrfat av ekte gull og sølv blir nevnt blant det som ble tatt fra templet da jødene ble ført som fanger til Babylon. – 2Kg 25: 15; Jer 52: 19.

I Hebreerne 9: 4 omtales en gjenstand som sammen med paktens ark hørte til eller var forbundet med Det aller helligste. På gresk blir den kalt thymiatẹrion. Dette ordet betegner noe som hadde med brenningen av røkelse å gjøre. Var det røkelsesalteret? Det er slik noen oversettelser (NO, NIV, NE, JB, RS) framstiller det, og noe som blir brukt til støtte for det, er det at Filon og Josefus brukte dette ordet om røkelsesalteret. Røkelsesalteret stod imidlertid ikke i Det aller helligste (2Mo 30: 1, 6), men like utenfor forhenget, eller «i nærheten av det innerste rommet», som det står i 1. Kongebok 6: 22. (Jf. 2Mo 40: 3–5.) Thymiatẹrion kan imidlertid også gjengis med «røkelseskar», og på soningsdagen brakte øverstepresten nettopp et røkelseskar inn i Det aller helligste. (3Mo 16: 12, 13) I den greske oversettelsen Septuaginta blir ordet thymiatẹrion alle steder brukt om røkelseskaret (2Kr 26: 19; Ese 8: 11, LXX), bortsett fra i 3. Mosebok 16: 12, hvor det i en beskrivelse av det som skjedde på soningsdagen, er brukt et annet ord. Av det jødiske verket Misjna framgår det imidlertid at det på soningsdagen ble brukt et spesielt gullrøkelseskar. (Joma 4: 4; 5: 1; 7: 4) Det er derfor med god grunn at man i noen oversettelser har foretrukket å gjengi thymiatẹrion med «røkelseskar». – NV, CC, Dy, Yg, Da, Kx.

Misbruk. Arons sønner Nadab og Abihu brukte sine fyrfat for å frambære ulovlig ild for Jehovas ansikt, noe som kostet dem livet. (3Mo 10: 1, 2) De 250 opprørske mennene som Korah stod i spissen for, ble likeledes fortært av ild da de bar fram sine fyrfat av kobber for Jehova. (4Mo 16: 16–19, 35, 39) Kong Ussia ble slått med spedalskhet da han gjorde urettmessig bruk av et røkelseskar. (2Kr 26: 18, 19) De 70 av Israels eldste som Esekiel så i et syn, brukte røkelseskar for å ofre røkelse til avguder. – Ese 8: 10, 11; se RØKELSE.