BRENSEL

Det hebraiske ordet betyr bokstavelig «føde» (for ilden). (Jes 9: 5, 19; Ese 15: 4) Trekull (Jes 47: 14; Joh 18: 18), trepinner (Jer 7: 18), siv (Job 41: 20), tornekvister (For 7: 6), ved (Jos 9: 27; Jes 44: 14–16) og vintrær (Ese 15: 6) er blant de formene for brensel som er nevnt direkte i Bibelen. Dessuten ble olivenolje brukt som lampeolje. (2Mo 27: 20; Mt 25: 3, 4) Blant israelittene var det trolig tre, enten i form av ved eller i form av trekull, som var det viktigste brenselet. Til oppvarming benyttet man ofte trekull, som gjerne ble brent i en kullpanne. (Jer 36: 22) I andre sammenhenger ble trekull brent uten noe bekken, noe som utvilsomt var tilfellet da Jesus Kristus etter sin oppstandelse laget frokost over en trekullild. – Joh 21: 9, 10; se TREKULL.

Da Esekiel skulle anskueliggjøre de trengsler som beleiringen av Jerusalem skulle medføre, fikk han beskjed om å bruke ekskrementer av mennesker til brensel, men da han kom med innvendinger, lot Jehova ham få bruke kveggjødsel i stedet. (Ese 4: 8, 12–15) Selv om det den dag i dag forekommer i Midtøsten at folk bruker tørkede kukaker som brensel på grunn av knapphet på ved, var ikke dette nødvendigvis alminnelig blant israelittene, ettersom Palestina var mye mer skogrikt i oldtiden enn det er i dag.