GESER

(Gẹser) [stykke; del].

En kongeby i høylandet øst for den palestinske kystsletten. Byen blir nevnt første gang da dens konge uten hell forsøkte å frelse Lakisj fra den israelittiske hæren under Josva. (Jos 10: 33; 12: 7, 8, 12) Geser ble tildelt efraimittene som grenseby (Jos 16: 3; 1Kr 7: 28), men de fordrev ikke de kanaaneiske innbyggerne helt. (Jos 16: 10; Dom 1: 29) Geser tilfalt også kehatittene som levittby. – Jos 21: 20, 21; 1Kr 6: 66, 67.

Byen blir nevnt i forbindelse med filisterne på Davids tid, da han slo dem «fra Geba og helt til Geser». (2Sa 5: 25; 1Kr 14: 16) Det var også ved Geser husjatitten Sibbekai utmerket seg ved å slå i hjel Sippai, en av refaittenes etterkommere. (1Kr 20: 4) Egypts farao drog senere av en eller annen ukjent grunn opp mot Geser. Etter at han hadde brent byen og drept dens kanaaneiske innbyggere, gav han den som medgift til sin datter, som ble gift med Salomo. Salomo gjenoppbygde byen, og det er mulig at han også befestet den. – 1Kg 9: 15–17.

Geser blir også hyppig nevnt i flere ikke-bibelske kilder. På tempelmurene i Karnak har Thutmosis III fortalt om erobringen av Geser. Byen blir omtalt i Amarna-tavlene, hvor den er nevnt ved navn i alt minst ni ganger. Farao Mernefta skrøt på sin stele av at han hadde ’erobret Geser’.

Forskere mener at det gamle Geser er identisk med vår tids Tell Jezer (Abu Shusheh; Tel Gezer), som ligger omtrent midtveis mellom Jerusalem og Tel Aviv-Yafo (Joppe) ved den veien som forbinder disse to byene. Byen lå således i nærheten av en annen hovedferdselsåre som i årtusener tjente som handels- og militærvei mellom Egypt og Mesopotamia. Med sin gunstige beliggenhet på en av Sjefelas høyderygger kunne byen beherske ferdselen på begge disse veiene.

De første arkeologiske utgravningene av ruinhaugen Tell Jezer ble foretatt tidlig på 1900-tallet. Den er siden blitt et av de mest utgravde og utforskede stedene i Palestina. Man har der blant annet funnet «Salomos port og kasemattmur», bygd på et lag av murbrokker som noen mener stammer fra den gangen farao brente Geser. Byggestilen minner så mye om de konstruksjonene man har funnet i Hasor og Megiddo, at det er sannsynlig at alle tre er bygd etter de samme tegningene. Eldre lag inneholder filistisk keramikk i store mengder. Men det mest berømte funnet fra Tell Jezer er nok «Geser-kalenderen», en tavle med en innskrift som synes å være en skolegutts hukommelsesøvelser. Dens opplysninger om det gamle Israels så- og høsttider har vært av stor verdi for vår tids forskere, og den har også gitt et innblikk i hebraisk skrift og språk på Salomos tid.