GRESS

Planter som tilhører gressfamilien, Gramineae, deriblant kornartene, mange av fôrplantene på mark og eng, sukkerør og bambus. I dagligtale brukes ordet gress også om planter som ikke faller inn under denne vitenskapelige klassifiseringen, og det er lite sannsynlig at de gamle hebreere skjelnet mellom planter som strengt tatt tilhører gressfamilien, og andre gresslignende urter.

Gressartene ble frambrakt på den tredje skapelsesdagen (1Mo 1: 11–13) og tjener både direkte og indirekte som næringsgrunnlag for både mennesker og dyr. Sammen med andre planter spiller de også en viktig rolle ved å rense luften, idet de i samspill med sollyset tar opp tilstrekkelig karbondioksid og avgir nok oksygen til å opprettholde en passende likevekt mellom disse gassene, slik at menneskers og dyrs behov blir dekket. Gressartenes omfattende rotnett bidrar også til å hindre jorderosjon. Det er derfor rimelig at gress blir spesielt nevnt blant det Jehova har frambrakt, i likhet med solskinn og regn, som må til for at gresset skal vokse og trives. – Sl 104: 14; 147: 8; Sak 10: 1; 2Sa 23: 3, 4; Job 38: 25–27; Mt 5: 45.

Israelittene var godt kjent med at gresset visnet i den intense solvarmen i den tørre årstiden. Det er derfor svært treffende når menneskelivets forgjengelighet blir sammenlignet med gressets og nevnt som en motsetning til Jehovas og hans ords uforgjengelighet. (Sl 90: 4–6; 103: 15–17; Jes 40: 6–8; 51: 12; 1Pe 1: 24, 25) De som gjør ondt, blir sammenlignet med gress som hurtig visner. (Sl 37: 1, 2) De som hater Sion, og slike som står i ferd med å bli beseiret av krigere, blir sammenlignet med gress med grunne røtter som vokser på torvtak, gress som visner før det blir rykket opp, eller som blir avsvidd av østavinden. – Sl 129: 5, 6; 2Kg 19: 25, 26; Jes 37: 26, 27.

I en profeti om en forestående gjenopprettelse forutsies det at Guds tjeneres knokler skulle «spire som spedt gress», det vil si, de skulle bli tilført ny styrke. – Jes 66: 14; jf. Jes 58: 9–11.