HABAJA

(Habạja) [Jah har skjult].

En prest hvis etterkommere vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon. Da det viste seg at hans «sønner» ikke var i stand til å fastslå sin avstamning, ble de utelukket fra prestedømmet, og de fikk ikke «spise av de høyhellige ting før det stod fram en prest med Urim og Tummim». – Esr 2: 1, 2, 61–63; Ne 7: 63–65.