HAGRITTER

[muligens: av (tilhørende) Hagar].

Etter alt å dømme et gjeterfolk som bodde i telt øst for Gilead. På kong Sauls tid beseiret de israelittene som bodde øst for Jordan-elven, hagrittene og tok 100 000 krigsfanger og også tusener av kameler, esler og sauer. (1Kr 5: 10, 18–22) Salmisten nevnte hagrittene blant andre av Israels fiender, deriblant edomittene, moabittene, ammonittene og amalekittene. (Sl 83: 2–7) Under Davids styre hadde imidlertid hagritten Jasis ansvaret for kongens småfe. – 1Kr 27: 31.

Mange bibelkommentatorer mener at hagrittene trolig er identisk med de agrairoi som omtales av oldtidsgeografikerne Strabon, Ptolemaios og Plinius. Hvorvidt de var etterkommere av Hagar, kan ikke fastslås med sikkerhet.