HALLOHESJ

(Hạllohesj) [besvergeren; hviskeren].

1. Far til Sjallum, som var «fyrste over halvdelen av Jerusalem-distriktet», og som sammen med sine døtre utførte utbedringsarbeid på Jerusalems murer i 455 f.v.t. – Ne 3: 12.

2. Et av folkets overhoder. Enten han selv eller en av hans etterkommere var med på å bevitne den bindende avtalen som ble inngått i forbindelse med at folket bekjente sine synder på Nehemjas tid. Muligens identisk med nr. 1. – Ne 9: 38; 10: 1, 14, 24.